Lengdekonkurransen i 2002-årgangen er alltid en spennende affære, også denne gang. Therese Torvund, Mandal, Maria Storsæter, Sørild og kusinene Tveitå har utkjempet mangt et durabelig oppgjør. Denne gangen ble Therese forsinket i og med at hun hoppet høyde i en evighet (gikk over årsbeste i Norge med 1,49m). Dermed startet lengdekonkurransen uten henne og hun måtte ta sine hopp etterpå. I en konkurranse der Unni og Maria vekslet om ledelsen trakk til slutt Maria det lengste strået med 4,49m. Unni fikk 4,46m og Emelia var litt uheldig med 4,19m.  Så langt foregikk alt definitivt i beste sportsånd.

Therese holdt på så lenge i høyde at hun også måtte løpe 800m før hun fikk hoppet lengde. Hun åpnet svært hardt og kusinene Tveitå heiet voldsomt på henne. Det var nærmest påfallende slik de nærmest løftet henne frem med øredøvende heiaskrik. I innspurten hennes ga de minst like mye som hun selv!  Så ble det også en fin tid på Therese med 2,38. Otratrenerne hadde en tåre i øyekroken med tanke på deres utøvere som heiet så engasjert på en av sine hardeste konkurrenter. Innprentningen av god sportsånd hadde gitt overveldende resultater.

I ettertid har det kommet spekulasjoner om hvorvidt kusinene heiet så voldsomt på Therese for at hun skulle slite seg ut før de avgjørende lengdehoppene! Til tross for svært sterke indikasjoner på at nettopp dette skjedde holder lederne i Otra det for nærmest utelukket at dette kan være bakgrunnen. Jentene har knapt fått en anmerkning i skolesammenheng og er snille som dagen er lang. Nei, slike utspekulerte triks driver ikke Otrautøverne med. Det er også helt utelukket at de samme jentene spekulerte i om deres opptreden kunne medføre noen form for protest. Heiing på konkurrentene kunne da ikke være i strid med idrettens regelverk og retningslinjer om fair play? Tvert imot!

Enden på historien var at Maria hoppet 2 cm kortere enn Unni. Dermed beholdt Unni sølvet og Emelia kunne ergerlig registrere at hun ble skjøvet ned på den forsmedelige 4. plassen. Forbasket altså!