Det er gleden i barneøynene som er drivkraften!

Noen lurer på hvorfor så mange mennesker i bygda vår bruker mye tid på ubetalt frivillig arbeid og dugnadsvirksomhet. Jeg tror hver og en dugnadskvinne eller -mann må svare på det sjøl. Det er en fantastisk dugnadsvilje i bygda vår, ja. Ikke bare i idrettslaget, men i alle andre lag og foreninger også.

Men motivene for å stille opp for fellesskapet varierer nok fra person til person. For min del har jeg et enkelt svar på det. Når jeg ser ei lita jente som fryder seg på idrettsbanen, og er glad og lykkelig der ho springer rundt, eller en ungdom som koser seg sammen med kompisene og har glemt alle bekymringer for ei lita stund, kjenner jeg at jeg blir glad sjøl også.

Det ligger ikke noe veldig stort eller edelt motiv bak engasjementet. Bare et lite enkelt ønske om å gjøre noe godt eller bra for andre, fordi det gir meg en stor glede sjøl. Vi trenger alle inntekter og penger for å leve i dagens samfunn. Så jobb og det å skaffe penger vil ofte være hovedsaken for oss voksne. Men for meg kan en solid timelønn aldri erstatte gleden ved å se den lille jenta sine glitrende øyne og glade smil.

Geir Daasvatn