Egil har fått velfortjent tyn for bedrøvelige keeperferdigheter (bildet) i bortimot 40 år. Men denne vinteren har det skjedd en enestående endring i hans opptreden i buret. Vi vet ikke sikkert hva oppvåkningen skyldes, men mistenker at det ligger familiemessige og prestisjemessige årsaker bak. Når fruen - ytterst velfortjent - framstilles som bygdas antakelig flotteste og sprekeste 50-åring, blir det litt tamt rundt kjøkkenbordet å stå igjen som noe bortimot en klovn av en målmann... Så den godeste Egil har nok skjønt at han har måttet ta seg sammen, og vise seg fra en helt annen og bedre side, om posisjonen som pater familias fortsatt skulle være intakt.

For ikke lenge siden hadde vi en lengre reportasje her på otrail.no om en fenomenal Egil-redning på en tidligere veterantrening. Fra ytterst pålitelige kilder har vi nå fått nyss i at Egil overgikk denne prestasjonen med en enda mer spektakulær opptreden på treninga i Otrahallen søndag kveld. Da kampuret tikket mot full tid, stillingen var uavgjort og de fleste så frem til en varm dusj og kanskje ei kald øl, tok Egil saken i egne hender!

Først foretok han en ny spektakulær reaksjonsredning, ikke ulik "årets redning"- kandidaten fra treninga tidligere i vinter. Så en lynrask igangsetting - til seg selv! Egil stormet oppover banen på det kjappe nye polytan-dekket, fremdeles med keeperhanskene på, passerte den ene forfjamsede motspiller etter den andre, og dunket filtballen utagbart i målet på motsatt side (bildet under) - akkurat i det Gunnar Dyrland var i ferd med å fiske fram nøkkelen for å låse Otrahallen. Det var en ekstraordinær prestasjon, som dokumenterte mot, besluttsomhet, utholdenhet, hurtighet, presisjon, skuddstyrke og - ja! - legemlig storhet - alt på én gang!

(saken fortsetter under bildet)

Egils spektakulære aksjon avgjorde den tøffe treninga. Vi får håpe hans strålende opptreden også blir lagt merke til av Venche Lise, slik at han får oppreisning i heimen og status på linje med sin imponerende spreke frue!