Det er ganske ille å stå i mål helt uten å ha prøvd det før. Man kan føle seg temmelig hjelpeløs. Men Tonje var altså utrolig sporty, og tok på seg hanskene da ingen andre turte. Vi måtte jo ha en keeper...
Og hvilken keeper det ble! Flekkefjord var strengt tatt et mye bedre lag enn Otra spillemessig. De klarte å få til et ganske brukbart pasningsspill langs kunstgresset, mens Otra-jentene ble løpende litt for mye imellom uten å få tak i ballen. Jentene fra vest hadde også bra tilslag på ballen, og fikk til noen knallharde skudd. Men med et utrolig oppofrende forsvarsspill fikk jentene blokkert mange av disse harde skuddene før de nådde fram til debutkeeper - og litt nervøse - Tonje. De få gangene de brennharde skuddene føyk forbi forsvaret, eller Flekkefjord-jentene fikk spilt seg helt inn i målgården til Otra for å avslutte, var Tonje nesten som en tankeleser på plass og fikk reddet/stod i vegen for skuddene (bildet nederst).
Den suverene innsatsen i forsvar, og Tonjes refleksredninger, holdt Otra inne i kampen. Flekkefjord klarte bare å overliste Tonje én gang. Men sekunder før full tid fikk Asma spilt en ball framover til et annet balltalent fra Åseral, Vilde, og hun gikk resolutt rett mot mål og utlignet til 1-1 aleine med Flekkefjords keeper. Straffekonk!
Tonjes merkelige "radarfølelse" for hvor ballen ville komme slo da til igjen. To ganger flyttet hun seg akkurat dit ballen kom, og reddet de harde skuddene. Da kunne Vilde rolig sette inn det siste straffesparket, og sikre et uhyre overraskende avansement til semifinalen! Jentene som var på veg heim med "halen mellom beina" etter stortap for Lyngdal i siste gruppekampen, og med to spillere på legevakta, var plutselig i semifinalen og blandt de fire beste i heile turneringa.
Tonje fulgte opp det fantastiske spillet i kvartfinalen med god innsats i semifinalen mot Radar. Det ble 0-5 tap i innledningskamp mot samme laget, men jentene klarte nå å begrense nederlaget til 1-3. Så det var stor framgang, selv om de nå røyk ut. Radar var uansett jevnt over mye bedre fotballspillere, og et mer samspilt lag, og fortjente selvsagt å spille finalen.
Det er uhyre sjelden å se en slik naturlig forståelse eller intuisjon for hvor ballen kommer til enhver tid, som Tonje viste i Sørlandshallen. Enten var det bare verdens største "drittflaks" Tonje hadde da hun debuterte som fotballkeeper, eller så var det et naturtalent i mål vi oppdaget denne lørdagen. Vi satser på det siste!
Tonje med en av sine refleksredninger i kvartfinalen mot Flekkefjord. Foto: Kari Anne Thorsland
