Storseier!
G-16
laget - som strever med å få nok spillere til kampene - spilte bra fotball og
vant hele 9-1 mot Våg 3 på Evje stadion torsdag kveld.
Våg 3 var ikke noe dårlig lag. De hadde nok et
jevnere mannskap enn Otra, og flere gode enkeltspillere. Men å spille 7er
fotball var tydeligvis veldig uvant. Det var i følge Våg-spillerne første
7er-kampen på flere år for laget. Slik kampen utviklet seg utover i 2. omgang,
mistet de nok også litt av gnisten. Otra var derfor ikke 8 mål bedre enn Våg. Men
kampen var uansett en strålende oppmuntring for guttene.
Martin
Stifoss var tilbake etter et par kamper ute av spill med
lyskeproblemer. Han spilte sin beste kamp for året. Fra sin startposisjon
bakerst stoppet han de fleste Våg-angrepene med sin sterke fysikk - sikkert
arvet etter lensmannen i bygda. Og han bidrog sterkt til at vi i hvert fall
noen ganger greidde å bygge vårt eget spill opp bakfra med kontrollerte
pasninger framover, slik vi helst ønsker. Martin har også et enormt tempo i
kroppen. Det viste han prov på med gjentatte raid framover i banen med ballen i
beina.
I tospann med Martin bakerst spilte Marius Hillestad Andersen. Han hadde denne gang
bleket håret, slik at det var mulig å skille ham fra tvillingbroder Sondre.
Også Marius har fart i kroppen, noe som er en stor fordel også i forsvar. Han
er også spillende som Martin, og bidrog dermed også sterkt til at vi denne gang
spilte mye mer ordentlig fotball enn tidligere kamper. I tillegg skorte Marius
et flott mål, etter å ha raidet over mye av banen. Strålende gjort!
Tvillingbroder Sondre spilte sentralt på midten. Også
han er en kvikk og teknisk spiller. Denne gang bidrog han med både mål og mer
ro over pasningsspillet.
Anders Torndahl Odde og Bjørnar Hunshamar var
de to andre på midten. Anders er temmelig ny i fotballen, og har mye å lære
både teknisk og taktisk. Men han gjør framskritt for hver kamp, og imponerer
med stor innsatsvilje. Problemet denne gang var helst at mammas solide middag
låg som stein i magen, så alle løpeturene kostet mer enn vanlig. Han måtte
derfor stadig ha pauser på sidelinja for å komme seg til hektene.... Bjørnar er
også nykommer, på det vis at han tidligere stod mest i mål. Selvtilliten øker
for hver kamp. Han blir mer trygg på seg selv, og involverer seg dermed mer og
mer i spillet. For en trener er det minst like gøy å se slik framgang hos den
som i utgangspunktet kanskje ikke er den beste fotballspilleren. Så her er det
bare å stå på videre.
På topp startet vi med den jagende ulv Stian Bech
Jahnsen. Også denne gang fikk jakten uttelling, da Stian omsider kom på
skoringslisten. Stian lyktes ikke med alt han prøvde på denne gang, men skorte
altså mål og bidrog med bra innsatsvilje.
Keeper Bjørnar Kallhovd vokser for hver kamp.
Håndballspiller som han er, tar det litt tid å venne seg til å skulle behandle
ballen på en litt annen måte. Men han blir stadig tryggere og bedre i de
grunnleggende keeper-teknikkene. Bjørnar er strålende på reaksjonsredninger på
nært hold. Han er dessuten stor, så skudd fra avstand er vanskelig å få inn på
ham. Det ble kun ett mål i mot denne gang. Et ganske løst skudd langs bakken
gikk noe komisk i mål rett over hodet hans, da ballen akkurat i
redningsøyeblikket spratt på ei tue som banemesteren hadde oversett i den
ellers velfriserte gressmatta. Så her var Bjørnar helt uskyldig.
Sheriffen selv - Yuusuf - fikk en trang start på
kampen da han måtte kjøres hjemom for å skaffe sko som passet. Men da han
omsider var tilbake var problemene glemt. Yuusuf storspilte fra sin
playmaker-posisjon bakerst i forsvaret, der han overtok etter Martin som ble
kjørt lenger fram. Nesten umulig å komme forbi pga. hurtigheten, og nesten
ustoppelig framover som følge av samme hurtighet og en eminent teknikk. Yuusuf
har denne sesongen fått inn en ny dimensjon i spillet, ved at han i mye større
grad enn før evner å spille sine lagkamerater gode. Han spilte bl.a. Sondre på
blankt mål, etter en flott forsering på høyrekanten. Storspillet ble kronet med
et knallhardt stjerneskudd rett i krysset på frispark.
Etter hvert som kampstart nærmet seg kom også Geir Martin Ohna
luntende. Antakelig rett fra mopedmekking på Boa. Han måtte dermed se de første
minuttene fra sidelinjen. Men da han omsider kom på, viste han gode takter.
Geir Martin har en filosofisk-ironisk tilnærming til fotballen, og er dermed et
kjært innslag i laget. Denne gang kom han dessuten nesten på skoringslisten,
etter et uortodokst men vellykket raid framover i banen. Synd at det ikke ble
skoring der, for det hadde Geir Martin fortjent.
Sist men ikke minst deltok også denne gang Andreas Davidsen fra
G-14 laget. Andreas er et stort idrettstalent, med gode utviklingsmuligheter
både som håndballspiller og på fotballbanen. Det er vel håndballspiller Andreas
satser på å bli, men enn så lenge gleder vi oss stor over å ha ham med i noen
kamper på guttelaget også. Her møter han fysisk sterkere spillere enn i G-14
kampene, noe som er bra både for utviklingen av fotballferdighetene og fysikken
som idrettsutøver generelt. Andreas viste stadig eksempler på god
spilleforståelse, teknikk og tempo.
Dette var altså laget som spilte denne gang. Som
lagleder gledet det meg mye at det var mange forsøk på å spille et noenlunde
kontrollert pasningsspill langs bakken. Hvis vi kan holde ballen litt mer i
laget, blir vi tryggere på oss selv. Det er også gjerne gøyere å spille fotball
hvis det ikke bare er tilfeldig kick and run. Flere av målene kom etter flere
pasninger i trekk. Så utviklingen er veldig positiv. Et annet fint trekk ved
kampen var at målene var spredt på mange spillere, uten at jeg helt husker hvem
som skorte. Dette vitner om at mange kan bidra. Det er oppløftende. Et tredje
forhold - kanskje det viktigste - var at guttene selv styrte mye av det som
skjedde ute på banen. De fleste spilte i flere forskjellige posisjoner i løpet
av kampen, og gjorde stort sett avtaler om byttene seg imellom. Ungdommer som
kan tenke sjøl - det er det vi ønsker å få fram!
Geir Daasvatn
lagleder
