- av Geir Owe Fredheim, NIF -
(artikkelen er hentet fra nettsiden til Norges Idrettsforbund)

Gjennom idrettstingvedtak, Idrettspolitisk dokument og strategiplanen "En time om dagen!", tar idrettsbevegelsen samfunnsansvar og utfordrer seg selv og sine omgivelser for å bedre folkehelsen innen dette viktige området.

Fredag 4. september fikk Idrettsforbundet anledning til å presentere hva slags folkehelsearbeid som er blitt gjort det siste året for statsrådene fra Kultur- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

- "En time om dagen" signaliserer at norsk idrett ønsker å bidra til at alle i dette landet skal ha anledning til å drive med fysisk aktivitet i minst én time om dagen. Vi gjør dette fordi vi mener at den kunnskapen og erfaringen vi har, ved siden av å være Norges største barne- og ungdomsorganisasjon, er et viktig verktøy for å legge til rette for at folk kan drive med fysisk aktivitet, sa Odd-Roar Thorsen.

Sterkt engasjement
Idrettsforbundet har fordelt 19 millioner, som er bevilget fra Regjeringen, til ulike folkehelsetiltak. Idrettsstyret vedtok i juni i år å støtte 16 prosjekter innenfor idrett og folkehelse og 12 prosjekter relatert til idrett og skole. Idrettslag, idrettsråd, idrettskretser og særforbund har engasjert seg sterkt og brukt midlene på best mulig måte.

- Vi har fått et kjempeløft, spesielt for idrett for funksjonshemmede når det gjelder rekrutteringstiltak, støtte opp under morgendagens toppidrettsutøvere og paralympiske forberedelser. I tillegg har vi økt satsingen på enkelte folkehelsetiltak, aktivitet i skolen og SFO, sier Anja Veum, assisterende utviklingssjef i Idrettsforbundet.

Utløser ekstra midler
- På kort tid har vi fått til et system og en utviklet modeller som viser at idretten er samfunnets viktigste aktør i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer. De midlene vi har fått fra departementene har utløst betydelige ekstra midler lokalt. Totalt utløses og tilrettelegges aktiviteter til verdier i overkant av 50 millioner kroner til denne satsingen. Å nå ut i lokalmiljøene er viktig - det er der vi får tak i de menneskene som vi ønsker å få i aktivitet, sier Veum og legger til:
- Jeg er ikke i tvil om at idrettens viktigste bidrag til folkehelse er det alle idrettslagene leverer hver eneste dag i lokalsamfunnene over hele Norge.

Imponert over idretten
Bjarne Håkon Hanssen er svært fornøyd med det han hørte under den én time lange seansen på Olympiatoppen.

- Jeg er imponert over hva idretten har klart å få til. Dette var inspirerende å høre på, sa Hanssen.

Han mener det er underkommunisert hvor viktig idretten er for folkehelsearbeidet.

- Det har vært en kritikk mot meg som statsråd og departementet om at idretten er for smal for å nå ut til brede grupper av befolkningen i folkehelsearbeidet. Her har jeg fått dokumentert at det ikke finnes en bredere folkebevegelse enn idretten, sier Hanssen, som samtidig kom med en utfordring til Idrettsforbundet:

- De pengene som kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet må ikke bare brukes til de som allerede er aktive. Skal vi få full effekt må vi få de inaktive aktive - folk som normalt faller utenfor idrettslige aktiviteter må bli motivert til å komme i gang, sa Bjarne Håkon Hanssen.

Trond Giske er enig.

- Det er et paradoks at vi trener mer enn før og at idrettsbevegelsen har flere medlemmer enn noen gang, men at vi likevel står overfor enorme utfordringer innen folkehelse. 73 prosent av alle barn og unge i Norge trener hver eneste uke, men det er de siste 27 prosentene vi må få tak i. Derfor er det inspirerende å høre hvor godt idretten har kommet i gang med dette arbeidet, sa Trond Giske som var meget tydelig på at dette arbeidet skal stimuleres til videre utvikling.