Volley-kongen!

På årets siste trening for A-laget fikk vi kanskje også se årets mest lærerike eksempel på poenget med "strak vrist" når vi avslutter med vristspark.

Richard Dovland er kanskje A-lagets fremste tekniker. Han har spesielt en strålende innleggsteknikk fra venste kant. Men også skuddfoten - vel og merke den venstre - er av godt merke. På bildet t.v. har han fått et langt gjennomspill og er alene med keeper. Med god balanse i kroppen, standfoten omtrent rett ved sida av ballen og kneet litt over ballen - bare strekker han ut vrista og knaller kula i mål fra ca. 7 m. Helt utagbart for unge Rasmussen, selv om målet kun er 3 m bredt. Vanlig bredde er som kjent 7,32 m. Legg spesielt merke til at tåspissen helt tydelig peker rett ned i skuddøyeblikket.

Her er en ny avslutning mot unge Rasmussen. Blikket er konsentrert på ballen. Armene til siden for å holde god balanse. Vi ser at standfoten er litt lenger unna ballen enn på det første bildet. Det har nok å gjøre med at Richard har bestemt seg for å bruke utsiden denne gang, og trenger litt mer plass for å svinge skuddbeinet. Rolig bare strekker han ut vrista og vrir foten litt slik at han treffer ballen med utsiden. Dermed går den til siden for Steaven, uten at han har særlig mulighet for å avverge.Tåspissen peker igjen helt tydelig rett i gulvet!

De to første avslutningene er glimrende eksempler på god teknisk utførelse av skudd med hhv. vrista og utsiden av foten. På bildet rett ovenfor brygger det så opp til dagens clou! Jeg husker ikke helt situasjonen som ledet opp til dette bildet. Men ihvertfall spretter ballen i bakken rett foran Richard, og høyt opp i lufta. 

Mens Richard - som alltid - bevarer konsentrasjonen og holder blikket på ballen der oppe, ser unge Rasmussen alt ut til å ha gitt opp. Han frykter nok den bomben som kan komme når ballen kommer ned mot gulvet igjen...

Richard bestemmer seg for å ta ballen på hel volley når den kommer dalende ned igjen. Det er en veldig vanskelig teknisk ferdighet han dermed vil utføre. Han treffer ballen i rett øyeblikk, og ser ut til å vare i god balanse. Men til tross for tilnærmet åpent mål - Steaven prøver ikke å redde - suser ballen til side for mål. Studerer vi bildet nærmere, er det lett å finne den mest sannsynlige forklaringen. Mens vrista til Richard i de to første avslutningene var helt strak og pekte rett ned mot gulvet, ser vi at det i dette siste forsøket er ca. 90 graders vinkel mellom leggbeinet og foten. Til tross for at Richard gjør mye riktig i skuddforsøket, treffer han nok derfor ballen litt over mot innsiden av foten. Dermed blir ballen "dradd" til side for det tomme buret, og en nesten ferdigskoret ball ender i ingenting...

En helt sentral side ved god fotballferdighet er å kunne gjøre riktige - fornuftige - valg i spillsituasjonen (ha gode taktiske ferdigheter). I den situasjonen som oppstod her, med en keeper som står med ryggen til, ville nok et like klokt valg vært å dempe ballen og trille den i det nesten folketomme buret. Men det er en helt annen diskusjon, som vi skal komme mer tilbake til utover vinteren! 

Til tross for at det ble bom i siste forsøket, er det ingen tvil om at Richard har meget gode skuddferdigheter. At det blir bom en gang innimellom er rett og slett en nødvendighet når vi spiller fotball. Spesielt i starten - før teknikken sitter helt - er det helt umulig å treffe på alt. Det er nær sagt naturens lov. Men det må aldri hindre oss fra å prøve. Det er bare ved å forsøke og feile - igjen og igjen - at vi kan få trent inn en god teknikk. Å mislykkes innimellom er derfor ikke et tegn på udyktighet, men et tegn på at man har mot og tør å prøve! 

Bare husk å strekke ut vrista skikkelig godt når du trener på vristspark, ellers får du fort vondt i tåa.... Det er bare LK av dagens Otra-spillere som har rimelig god skuddteknikk med tåspissen, og som tilrådes å bruke den metoden!