Seieren satt veldig langt inne - Vilde Thorsland som var keeper i andre omgang reddet mesterlig et straffespark da kampen gikk mot slutten. Vilde skorte også, sammen med Zehra Saleh, Otras mål. Begge kom i første omgang.
Det var ikke spillemessig en veldig god kamp. Det var mange skader i laget, og det måtte byttes mye på spillere og posisjoner. Men jentene, både de friske og de skadeplagede, spilte med en helt fantastisk innsatsvilje.
Forsvaret var strålende hele kampen. Seljord spilte seg ikke fram til mange målsjanser. Midtstopperene Tone Liestøl Olsen og Sigrid Åselle Byklum var igjen bunnsolide. De har blitt flinke til å bryte pasninger mot spissene foran disse. Og de få gangene Seljord-jentene kom nær mål, klarte de to som oftest å få blokkert skuddet i siste liten. At spillet var strålende kan sies også om keeper i første omgang, Kristina Rosten. Hun gjorde ikke en eneste feil i forsvarsspillet, og var også flink til å sette spillet i gang med gode kast framover til kantspillerne. Da hun kom på banen i andre omgang var hun flinkere enn i tidligere kamper til å veksle mellom gode driblinger og pasninger når det var på sin plass. Seljord-jentene sleit virkelig med å stanse granittblokken og teknikeren fra Kyrkjebygda. Forsvaret har i det hele tatt vært Otras klart beste lagdel hvis vi ser alle tre gruppespillkampene under ett. Ihvertfall etter denne skribentens oppfatning.
På midtbanen hadde Vilde Thorsland fått i seg noe LOVLIG asmaspray, og kunne endelig puste noenlunde fritt. Den ekstra pusten hun fikk trukket ned i Åserals-lungene brukte hun meget godt, og dominerte på midtfeltet i de periodene hun spilte der. Vilde kan føre ballen under kontroll, og er flink til å slå pasninger. Hun kronet også den gode innsatsen i første omgang med en fin skoring.
Venstre kantspiller Helene Haugen hadde så vondt i ryggen at hun grein. Men det stoppet henne ikke fra flere gode raid i kjent stil langs venstrekanten. Den jenta er bare vill, sånn er det med den saken.
Høyre kantspiller Tonje Reiersdal jobbet enormt mye opp og ned langs kanten, i forsvar og i angrep. Det var bare det at Seljord hadde noen lynraske spillere på denne kanten, som det ikke var så lett å følge på farten.
På topp har Marita Kjetså blitt flinkere og flinkere til å prøve å bevege seg til posisjoner på banen der medspillerene kan finne henne med en pasning. Selv om hun ihvertfall ytre sett fortsatt kan virke noe uengasjert i spillet i perioder. Marita kom også veldig nærme skoring med et fint skudd som strøyk rett over vinkelen til Seljord.
Zehra Saleh måtte ganske raskt innpå for den ryggplagede Helene. Og hvilken kamp den lille jenta fra Tingberget gjorde! Zehra var blandt de som var skadet da kampen startet, og hun ble visst kraftig irritert over lagledelsens stadige mas om hun virkelig kunne spille med så masse vondt. Da hun ble kastet innpå banen var tenningen - dvs. sinnet - på et enormt høyt nivå. Dette adrenalinkicket brukte Zehra på aller beste måte, ved å løpe fra midtbanen, ifra alle Seljord-spillerene og plassere ballen kaldt til side for Seljords keeper. En strålende skoring som vi nok ikke hadde tenkt at den beskjedne Zehra hadde inne.
Amalie Skaiå Larsen var også skadet - antakelig med lyskestrekk. Men etter litt kvinnelig parlamentering og et uimotståelig blikk klarte hun å overtale en hjertemyk lagleder Torgny Byklum til å få spille noen minutter. Amalie brukte de minuttene til å spille meget bra. Hun klarte å kontrollere ballen godt når hun løp med den i beina, og avleverte den til sine medspillere med fornuftige og noenlunde presise pasninger.
Sara Zaleh vikarierte over det meste av banen. Sara er aller best i midtforsvaret. Men der satset vi på to andre denne gang. Sara jobbet uttrettelig hele tiden hun spilte, og må være et mareritt å spille mot med sin pågående hjulvisperaktige spillestil.
Til slutt har vi Rebekka Larsson, som er så forelsket om dagen at hun knapt enser at det er
fotballkamp. Men også Rebekka var merkelig konsentrert og veldig innsatsfull den tiden hun spilte. Gøy å se at Rebekka, som er ganske fersk som fotballspiller, stadig har framgang.
Dette er tatt litt etter en husk som dessverre ikke er hva den en gang var... Men oppsummert leverte alle jentene en enorm innsats. Det var en tæl og gnist i jentene som nesten var skummel. Antakelig måtte det vært beinbrudd på noen hvis vi skulle kunne hindret dem i å komme på banen. Alle ønsket å bidra positivt - og ALLE gjorde det også. Da gjør det ikke så mye at pasningsspillet og ballkontrollen ikke er riktig på Barcelona-nivå enda.
Lagleder Torgny Byklum gikk igjen "bananas", og ble forhåpentligvis filmet, og co-lagleder Geir Daasvatn mistet stemmen av all kaukingen.
Kort sagt var det en kjempeopplevelse for oss som fulgte den spennende kampen fra sidelinja. Da Vilde reddet straffespark mot slutten av andre omgang og sikret seieren var stemningen rundt banen elektrisk!
Takk for kampen, og en stor opplevelse, alle sammen!
