Otra vs. Kristiansand 4-2

Kornersituasjon foran Otras mål i 1. omgang. Foto: Olaug Bratteli 

Otra rykket ned til 6. divisjon etter 1997-sesongen. Siden har laget spilt i "skyggenes dal" - i 13 sesonger. Ingen av disse sesongene har Otra vært et topplag, snarere en middelhavsfarer. Med seier mot Kristiansand FK ville vi klatre til topps på tabellen når to kamper gjenstår, for første gang på 13 år. Dette var bakteppet for det spennende oppgjøret.

Kampbildet tegnet seg ganske fort. Otra prøvde å drive spillet raskt framover, og utnytte bakrommet bak Kristiansand forsvarsrekke, mens Kristiansand spilte seg roligere framover med et sikrere pasningsspill. Vår spillestil viste seg mest effektiv - ihvertfall en stund. Inge Runar Bygland forserte framover i stor fart. Han hadde ledige medspillere i flere retninger. I stedet valgte han å fyre av et flatt og hardt skudd fra ca. 20 m. Intet dårlig valg! Ballen føyk i det glatte gressteppet og inn i nota til høyre for keeper. 1-0.

Litt senere var Inge Runar på en ny forsering, litt på tvers langs 16-meterstreken. Han ble taklet, men ballen trillet videre til en umarkert Martin Stifoss. Martin bredsidet ballen flott rundt Kristiansands keeper og inn i motsatt hjørne. 2-0. En fin skoring og en god prestasjon av Martin som ellers ikke er bortskjemt med alt for mange mål.

Inge Runar satte virkelig preg på første omgang, med sin enorme hurtighet og evne til å holde kontroll på ballen under stor fart. På en ny stikkpasning kom han helt aleine mot keeper. Uselvisk la han ballen forbi keeper til en helt markert Ali Nooriaan. Men Ali hadde dessverre vært litt for utålmodig, og hadde løpt seg inn i offsideposisjon. Hans "skoring" i åpent mål ble derfor annulert. Korrekt i følge Mozzafar som varmet opp langs sidelinjen og så det hele omtrent fra en linjedommers posisjon.  I stedet for å avgjøre kampen på dette tidspunkt, slik vi burde ha gjort, slapp vi Kristiansand inn i oppgjøret gjennom to store blemmer: Midtstopperklippen Leif Jørgen måtte et øyeblikk ut på sidelinjen for å få litt oksygen - han sleit med en voldsom halsbetennelse denne dagen og strevde med å puste. Det ble nesten - men bare nesten - katastrofalt. Først mistet en ellers til tider storspillende Tommy Greibesland en enkel ball på midten. Rask kontring på et uoppmerksomt forsvar og vips - redusering til 1-2. Keeper Steaven "Rabbit" Rasmussen (bildet) var ikke helt heldig ved denne anledningen, da han ikke fikk kroppen bak ballen og slapp den sleipe kula inn under seg og dansende over målstreken.

Så var det Martins tur til å blamere seg: OTRA (!!) hadde frispark midt på Kristiansands halvdel. Det ble slått en enkel pasning ut til en umarkert Martin på venstre flanke. Med et førstetouch på ballen der beina lignet springfjærer spratt ballen rett fra Martin til en motspiller. To raske trekk framover, mens vårt forsvar var framme i banen på VÅRT frispark, og sannelig var det ikke 2-2. Det var nesten rett ut av det blå og utrolig skuffende etter den flotte innledningen på kampen.

Andre omgang ble vel så bra spillemessig som den første for vår del. Ali fyrte av et bra skudd, som keeper måtte gi retur på. Inge Runar var på hugget, stormet til og pirket inn returen. Men den sympatiske dommer Wiggo Berntsen mente Inge Runar var i offsideposisjon da skuddet ble sendt avgårde. Han om det! Vi trenger ikke være enige i alt for å ha det moro på fotballkamp.

I stedet ble det Martin som avgjorde kampen og sørget for den store jubel i Otra-leiren. Han fikk et fint framspill langs venstrekanten. Etter et silkemykt medtak - helt motsatt av blemmen i første omgang - drog han ballen med seg innover i banen, forbi en og to motspillere på tvers av 16-meteren. Så kom skuddet - et flatt og hardt skudd tilbake i det hjørnet Martin - og keeperen - var på veg bort fra. En strålende utført handling av Martin, ja rett ut sagt en stor prestasjon.

Spillet hardnet noe til mot slutten, ikke minst da et 2 m høyt og 100 kg tungt Moisund-fjell kom inn på topp. Men Jon Gunnar Kjetså - som fjellet også blir kalt - jobbet som en galeislave og skal ha all honnør for det. Det var en toppkamp, og viktig at vi ikke stod med lua i handa og lot oss vippe av pinnen.

Kristiansand presset litt på mot slutten. Men de helt store sjansene uteble. Steaven hadde lagt bak seg glippen fra første omgang, og ryddet greit opp i det som kom. Det var helst høye baller inn i feltet. 4-2 og seier til Otra stod seg derfor til slutt.

Vi fikk til litt av det direkte og raske spillet framover som vi ønsker i denne kampen. Men fortsatt mangler mye på at pasningsspillet er så kontrollert og rolig som vi ønsker. Akkurat i pasningsspillet var vår motstander adskillig bedre enn oss. De spilte ganske typisk og pen "kunstgressfotball" langs bakken. Men heldigvis hadde de ikke den enorme farten og de individuelle ferdighetene vi besitter i vårt lag. Deres tidevis spillemessige overtak i midten av banen gav derfor ikke så store resultater. Det måtte stygge Otra-feil til for at de skulle få sine mål - målene kom ikke etter strålende angrepsfotball.

Om ikke vårt pasningsspill alltid gikk på skinner, så var innsatsviljen 100 %! Å vinne dueller er grunnlaget for å vinne en fotballkamp. Hvis man overlater alt initiativet til motstanderen har man fort tapt. Alle som var på banen gjorde så godt de kunne, gikk til i taklingene så det sang, og med Knut Haugaa Kasin og Leif Jørgen Versland som de to store foregangsmennene. Det er herlig å ha spillere på laget med slike fighteregenskaper! Leif Jørgen har, i tillegg til sin enestående innsatsvilje, naturlige lederegenskaper. Han har bundet forsvaret sammen på strålende vis de siste par kampene, og dirigert troppene med stor myndighet. Akkurat i denne kampen må bestemannsprisen likevel gå til Knut Kasin, som fra sin defensive midtbaneposisjon var nesten overalt. Knut har en veldig viktig rolle i laget, med å holde igjen og dekke opp for de to mer angrepskåte løpsmaskinene Remi Roel Omland og Tommy Greibesland. Knut har en energisk spillestil, og klarer ofte å komme foran motspilleren og bryte pasningen før motspilleren får kontroll. Han er vel det Drillo på fagspråket kanskje ville kalt en god "1. forsvarer". Denne gang traff mange av pasningene framover også medspillere, slik at vi kom i gang med gode angrep bakfra. Strålende kamp av den kjekke byglendingen! 

De som ikke er nevnt ved navn her spilte ikke svakt. Det gjorde ingen i denne kampen. Alle stod som nevnt på, selv om enkelte utmerket seg med ekstra god innsats eller strålende enkeltprestasjoner. Men oppgjøret ble en slitekamp, særlig på grunn av den gjørmete og utrolig tunge banen etter hvert. Det avgjørende for seieren var derfor laginnsatsen, der alle bidrog så godt de kunne. Det var ikke dagen for spansk "tik-tak" pasningsfotball. 

Trener Pål André har gjort underverker med A-laget i år, men selvsagt sammen med spillerne selv. Nå ryktes det at "den bortkomne sonen" i Bergen er på jakt etter billige flybilletter og vil melde sin atkomst til finalen mot Greipstad lørdag 25. september. Og akkurat som den bortkomne sonen i bibelhistorien - Pål vil om han får skrantet sammen til flybilletten bli tatt imot med åpne armer ved sin hjemkomst!  

Med seier klatret Otra helt til topps på tabellen, på samme poengsum men med bedre målforskjell enn Kristiansand FK. Lørdag møtes lagene igjen, nå på kunstgress i Kristiansand. Otra har i tillegg én hjemmekamp til, mot Greipstad. Vi er derfor i den veldig gunstige posisjon at vi har to sjanser til å avgjøre serien til vår fordel. Vi gleder oss utrolig til avslutningen, og spesielt hjemmekampen mot Greipstad neste lørdag. Det gjenstår to tøffe og vanskelige kamper. Sjansen for å gå helt til topps og vinne avdelinga er god. Men siden intet tre vokser inn i himmelen, MÅ DET JOBBES HARDT FOR POENGENE FØRST!

Otras lag: Steaven Rasmussen, Alex Gavoura, Joachim S. Moseid, Leif Jørgen Versland, Sunny Htoo, Knut Haugaa Kasin, Remi Roel Omland, Tommy Greibesland, Ali Nooriaan, Martin Stifoss, Inge Runar Bygland, Mozza Aziz, Simon Tønnes Bentsen, Jon Gunnar Kjetså og Tomas Telhaug.