The american dream - eller ikke helt?

Høstferien kom, og i stedet for å være hjemme på lille Evje, tok jeg turen til Washington DC. For dere som ikke er så geografisk sterke, ligger dette på østkysten av USA.
Hvor Obama er stor, og håndball nesten ikke finnes.
Men så nysgjerrig som jeg er, søkte jeg på nettet etter et lokalt håndballag i nærområde. Jeg sjekket 3 stater i område der jeg skulle være, og det fantes bare to lag innen dette område.

Da var det bare å sende melding til han som stod som kontaktperson og spørre om det var mulighet om å komme, og det var det. De ønsket meg velkommen med åpne armer, så da var det bare og komme seg på trening. I USA kalles håndball "Team handball", handball er noe helt annet.

Laget bestod av gutter og jenter med forskjellig bakgrunn og ferdigheter. Du hadde polske, meksikaner, amerikaner osv. Du hadde noen som hadde spilt junior nivå for Polen, og du hadde en som hadde spilt i Tysk håndballliga.

Trening lå i en flerbrukshall, med håndballoppmerking og skikkelig mål gikk dette bra.
Treningen i seg selv på to timer, var mye mer fart og slit enn man faktisk er vant til i Otra vil jeg si.

Med noen nye treningsmetoder, og nye venner takker jeg for treninga. Og håndballen er på vei framover i USA.
Det fikk jeg høre både her og der. Men de har nok et stykke igjen før de kan ta opp kampen imot Norge.