VENNESLA: Søndag kvalifiserte Hans Gunnar Omdal og Tone Wigemyr seg til VM-finalen i langdistanseorientering. De lokale størrelsene ble tilgodesett med ei NTB-melding på fem og ei halv linje i mandagens utgave av Fædrelandsvennen!
Det kom ikke overraskende på meg at denne prestasjonen ble gjemt opp i et hjørne på side 18. For det er opplest og vedtatt av de som styrer bokstavene om idrett på sportssidene - orientering selger ikke aviser.
Ingen annen sport når opp mot fotballens gjennomslag i media.
Etter 40 år i sportsjournalistikken kjenner jeg mekanismene. Sportsjournalister skriver om det de selv er opptatt av, og det de tror er "godt stoff" og det er fotball. Det er alt for mye fotball i media. Men å ta opp den kampen er dødfødt. Det kommer garantert til å bli mer og mer fotball....
I løpet av mine 28 år i VG fikk jeg vel mast meg til å dekke VM i orientering et par ganger. Men etter hvert ble mitt rop om mer orientering i spaltene så irriterende for sportssjefen at jeg ble kalt inn på teppet:
"Oddleiv, det er vel og bra å ta en tur i skauen. Men det er ikke noe å skrive i avisen om"!
Ut av skapet
Nå står jeg helt fritt i mitt valg av temaer i "Verden sett fra Vennesla". Derfor kan jeg komme ut av skapet - skrive om sporten blant de 54 særforbund i Norges Idrettsforbund som fascinerer meg mest – orientering.
Jeg har tålig bakgrunn for egne meninger etter å ha drevet tålig allsidig:
■Fotball: Vigør, Donn, Torridal, Vindbjart. (En noe treg høyre half. Høydepunktet var nok sørlandsmesterskap i junior for Vigør. Men vi hadde Sven Otto Birkeland på laget. Det var bare å gi "Borkis" ballen så ordnet han resten).
■Håndball: KIF og AK 28. (Keeper, dum nok til ikke å være redd).
■Friidrett: KIF (Slengball!, ble med deltakelse i et KM i Mandal. Kastet slengballen så mange ganger dagen før, at jeg knapt klarte å løfte hånden da det virkelig skulle smelles til).
■Bryting: AK 28 (Hadde korte armer og svettet mye – en fordel på brytematta).
■Langrenn: Oddersjaa (Sjelden noen bak meg på resultatlisten).
■Skihopp: Fagen 32 (hoppet i Tinnheia, brant skiene da jeg ble slått av ei jente i Øyslebø.)
■Sjakk: Kristiansand sjakklubb (Vi drev på i tredje etasje i Arbeiderforeningen. Jeg ble klubbmester i gutteklassen, men vi må ha vært få deltakere).
■Orientering: Oddersjaa. (Vi hadde en lærer på Lovisenlund skole, Rolf Svendsen. Han fikk ti av oss i klassen til å begynne med o-sport! Det kan jeg ikke få takket ham nok for.)
Dessuten har jeg vel skrevet om samtlige idretter, bortsett fra cricket, casting og softball.
Magne Lystad. O-løper årets navn!
En orienteringsløper ble også mitt første idol – Magne Lystad.
Han har du neppe hørt om. Du må et stykke inn i granskauen.
Lystad ble i 1957 nordisk mester og for det ble han kåret til "Årets idrettsnavn" av sportsjournalistene. Han slo blant annet Knut "Kupper`n" Johannessen som samme året vant VM på skøyter. I dag ville det vært utenkelig at en orienteringsløper ble kåret til "Årets idrettsnavn".
Akkurat det forteller mye om posisjonen til orientering hos det norske folk på den tid. Tre år senere ble Magne Lystad historisk. Han vant det første EM i orientering – arrangert på Løten. Da kom også hans biografi "Sjumilsskritt i skogen". Det var den første sportsboka jeg leste, etter å ha pløyet gjennom et trettitalls forskjellige bøker om Hardy-guttene.
Jeg husker at jeg ble imponert over Lystads enorme treningsmengder:
"Jeg hogg tømmer og trente to, noen ganger tre ganger om dagen. Skal jeg si det selv, så gikk det kvasst unna etter hvert".
Opp fra de døde...
Det begynte med Magne Lystad og det ender med Hans Gunnar Omdal. Jeg har møtt en drøss av dem som har hentet medaljer til kongeriget. For meg er Hans Gunnar Omdal unik – denne beskjedne karen fra Vennesla som kan virke så uunselig at han går bakerst når han går alene.
Torsdag løper Hans Gunnar VM-finalen i Lausanne i Sveits, og det er det vi nå er opptatt av i bygda..
34-åringen er Venneslas desiderte spydspiss på idrettsfronten. Først kommer Hans Gunnar, så kommer Hans Gunnar, så kommer ingen. Etter det kan vi snakke om bygdas fotballag.
Hans historie er så spennende at det burde vært laget en dokumentar om tilfellet. For dette er toppidrettsutøveren som omtrent stod opp fra de døde. Det er nærmest et mirakel at han klarte å komme tilbake på topp internasjonalt nivå.
To ganger på tre år ble han slått ut av tretthetssyndrom. På de verste dagene orket han ikke å gå til postkassen.
"Jeg måtte psyke meg opp til å tvangsspise. Så dårlig var matlysten. All energi var borte fra kroppen".
Nå er han tilbake fit for fight – og gutten elsker å løpe langt – jo lengre – jo bedre. Derfor er langdistansen, halvannen timer, i de sveitsiske skoger som sydd for den sympatiske karen. Sympatisk er ikke bare en floskel jeg sender av gårde, for her er det virkelig sympatisk med substans i betydningen.
Akkurat det har jeg førstehånds kjennskap til. Hver tirsdag treffer er jeg Hans Gunnar Omdal i skogene rundt Vennesla. Da har vi i Vindbjart treningsløp i orientering. Det er like viktig for meg som det var i yngre dager å komme meg på fredagen på Telfords pub.
Og hver tirsdag lar jeg meg imponere over Hans Gunnar. Han bruker tid til å lære de yngste i bygda kart og kompass – først teori, før han går med dem gjennom løypa. Jeg tviler på at det er så svært mange andre idrettsutøvere i verdenstoppen som har et så lite ego og som gir så mye av seg selv til barn- og unge, om det da ikke er et reportasjeteam i nærheten.
Må han lykkes torsdag. Konkurransen er knallhard. VM i orientering er ikke noe tilsvarende VM på skøyter i antall deltakerland. 46 nasjoner konkurrerer i skogene rundt Lausanne.
En plass blant de 10 beste for Hans Gunnar og jeg heiser flagget. Det har ikke vært opp siden biblioteket i bygda stakk av gårde med Statens byggeskikkpris.
En liten quiz: Hvor langt kan du løpe inn i skogen?
Halvveis. Etter det er du på vei ut.
