Budskapet i barne- og ungdoms-
sesongen 2009

GODE OPPLEVELSER: Det er mulig å sikre at flere får gode opplevelser med fotballen og dermed spiller lenger, samtidig som man legger til rette for at de beste kan bli gode.

Artikkelen er skrevet av Øyvind Larsen og Anders Jacobsen i breddeavdelingen i NFF, og den er publisert i den første utgaven i 2009 av Fotballtreneren som er et medlemsblad utgitt av Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund. Artikkelen er her gjengitt i forkortet form. Artikkelen i sin helhet kan leses her: http://www.fotball.no/t2.aspx?p=51833&x=1&a=245071&cat=51833

Hallo folkens! Er vi klar for å brette opp armene for en ny sesong?

Kjenner vi dere rett - er dere allerede i gang! Vi som steller med barne- og ungdomsfotballen er i alle fall det!  

Hvor skal vi sette inn trøkket i 2009 for å få med enda flere spillere, beholde dem lengre og lage enda flere gode fotballspillere?

Her er vår 10-punktsliste for sesongen 2009:

1) Lengre fotballsesong der ungene vinner og taper om hverandre.

Det er stor variasjon i når sesongen starter og når den slutter i de enkelte kretsene i barnefotballen. I noen kretser starter sesongen 2. mai og tar pause 24. juni. Så starter serien opp igjen 20. august for å avslutte ved høstferien - siste uka i september. Dette er Nord - Europas korteste serie! Nå er ikke kamptilbudet det viktigste ”virkemiddelet” i barnefotballen. Men seriekamper fører mye annet ”godt” med seg: Den viktigste gevinsten er at ungene begynner med fotballaktivitet tidligere på året og slutter med den samme aktiviteten seinere på høsten!

Jevnbyrdighet er en annen viktig forutsetning for å trives og for å få framgang som fotballspiller! Erfaringer fra seriespill er at mange lag vinner mye med store sifre! Ditto - mange lag taper med store sifre!

Dette må vi gjøre noe med. Påmelding etter forventet nivå er virkemiddelet i de aller yngste årsklassene. Vi får det til blant 13 åringer, da bør vi også kunne gjøre det i de aller yngste slik at de vinner og taper om hverandre!

2) Vi må spille tilpasset smålagsspill!

Spør en spiller i Tippeligaen eller i Toppserien hva de synes er morsomst å drive med på treninga?

Svaret: Kortbanespill der en er i spillet med og uten ball nær begge målene hele tida! Dette skal være aktiviteten på mer en 50% av tida på treningene. Ikke nok med det; det skal spilles tilpasset smålagsspill på treningene. 1:1, 2:1,2:2, 3:2, 3:3,4:3 og 4:4 med og uten keeper, med og uten joker og med og uten trenere på lagene.

Smålagsspill med trener på laget...

3) Differensier treningstilbudet på motivasjon og frivillighet.

Vi er trenere i barnefotballen og har både med Kari som vil trene hele tiden og Per som synes det er greit med en dag + kamp. Klubben tilrettelegger for begge gjennom den obligatoriske treningen og kampen. MEN i tillegg tilrettelegger klubben for frivillige treninger og aktiviteter på tvers av alder og modning.

En analyse i hva de våre toppspillere gjorde som små er entydige: De spilte fotball hele tida! La klubben tilrettelegge for dette

Her er det bare fantasien som setter en stopper:

- Lørdagstrening fra kl. 10.00

- Søndagskveld-turnering

- Rett-etter-skolen trening

- Fotballfritidsordning

- 1/3 av banen ---> fri aktivitet 3 ganger i uka

4) Aktiv jenterekruttering.

Hvordan skal en kunne lykkes med å rekruttere halvparten av jentekullene inn i fotballen? Det går ikke av seg sjøl. I de miljøene de lykkes er det dyktigere pådrivere som får det til! Finnes ikke disse - må breddestyret ta ansvaret med spesielle jenterekrutteringstiltak etter kjent mal:

- Hvor finnes pappaene og mammaene som har spilt fotball OG som har døtre i 1. klasse?

- Klubben setter i gang ”Velkommen til fotballen” på høsten.

- Trenerne kurses gjennom Aktivitetslederkurset.

- Treningstid settes opp som ikke kolliderer med annen aktivitet!

Det kanskje aller viktigste er å få til gode treningsmiljøer i de tidlige årsklassene. Da er en ikke så sårbare ved evt. frafall. Etter hvert kan jentene over og under en årsklasse trene sammen med årsklassen ”midt i mellom”.

Å få til livskraftige jentemiljø over tid - krever litt ekstra planlegging og gjennomføringskraft. Dette må være et uttalt mål for klubbene.

Det er mulig å få til jentefotball i Setesdal!

5) Vi må spille mer 7'er i seriene!

Vi i fotball-Norge har en overdrevet tru på offside og 11'er fotball. Dette til tross for at vi vet at færre spillere på tilpasset spilleflate gir forutsetninger for flere spillsituasjoner, flere ballinvolveringer, følgelig en bedre arena både for opplevelser og læring.

Men 7'er fotball har ikke status ute i fotballmiljøene. For å bli god må en spille 11'er!

På de 2 neste treningene gjør dere følgende forsøk blant 12-åringer:

a) Spill 11'er i 2x30 min og tell antall involveringer i angrep og forsvar

b) Spill 7'er i 2x30 min og tell antall involveringer i angrep og forsvar

I 1976 ble jentefotballen innført til tross for massiv motstand. Et av kronargumentene var at en ikke hadde nok toaletter på de ulike klubbhusene! Nå er jentefotballen den største jenteidretten i Norge.

Skepsisen var også stor når spillformene 7'er (1986) og 5'er (gradvis fra 2002) ble innført. Nå spiller 117.000 gutter og 50.000 jenter fra 12 år og nedover fotball!

Dette er de to viktigste ”fotballrevolusjoner” innført i Norge.

Vi bør stå ovenfor den neste: Innføring av obligatorisk 7'er fotball i 13-årsklassen og i 13- og 14-årsklassene fra 2010!

Vi utfordrer i alle fall leserne av Fotballtreneren til fotballfaglig debatt: Fordeler og ulemper ved innføring av obligatorisk 7'er fotball blant 13- og 14-åringer i Fotball-Norge!

Otra har vært forutseende: Alt klart for mer 7-er fotball her!

6) Differensier kamptilbudet - men bruk huet!

Kamptilbudet kan også differensieres. Har dere spillere som har kommet langt, som er ekstra ivrig og som viser flott oppførsel  - er det ingenting i veien å la disse også spille med og mot eldre årsklasser. Er en mange i en årsklasse - kan en evt. også melde på et lag i en årsklasse over. MEN to forutsetninger MÅ ligge til grunn:

a) Spillerne må føle seg trygge for å være med på en annen arena. Spilleren må bestemme sjøl og det må individualiseres.

b) Spillere som er med i en årsklasse over skal OGSÅ spille i årsklassen under sammen med sine klassekamerater. Dette er viktig for spilleren og ikke minst for laget under.

Gjøres det motsatte - bommer en grovt på to forhold.

For det første skjer god utvikling ved å spille med og mot vekselvis spillere som er på et litt lavere nivå, på samme nivå og et nivå høyere enn spilleren sjøl over eksempelvis en sesong.

For det andre: All forskning viser at kameratskap er den viktigste enkeltfaktoren for å bli lenge i fotballen! 

Godt kameratskap er viktig!

7) Differensiert trenings- og kamptilbud fra 13 år og oppover.

I forlengelsen, svært få av våre klubber har tradisjon for å ha et differensiert tilbud for aldersgruppa 13 år og oppover. 13-åringen møter ofte - for første gang - en ny trener som ikke er pappa eller mamma. Treningstilbudet er heller ikke differensiert. Alt-eller-intet-loven: 4 treninger i uka og 11'er fotball.

Like naturlig som dette tilbudet, bør være at klubben tilbyr en trening og en 7'er kamp i uka. Først når dette tilbudet er der - i tillegg til det ”tradisjonelle” - har vi en reell sjanse for å beholde flere i fotballen.

8) Differensiert treningsinnhold i økta.

Det har slått oss - som barnetrenere - at vi i for stor grad har lik aktivitet for alle i økta. Slik er det ikke i skolen lengre - når dattera til Larsen møtte skolen og norskfaget hadde klassen fem forskjellige leseprogram med utgangspunkt i den enkeltes ståsted. Her har vi mye å gå på på feltet! Jobber vi med eksempelvis overtallsspill i ei gruppe må vi vurdere:

- Hvem som spiller med og mot hvem?

- Delferdighetene 1:1, skjule pasning?

- Valg: Pådrag, gå eller slippe, når slippe?

- 2:1 eller 3: 2 og størrelse på området?

- Kompleksiteten i smålagsspillet, samt betingelser som eksempelvis forsvars- og angrepssone?

- Tema: Overlapp, opp-tilbake-gjennom, snu for å lage overtall på en annen side?

Vi jobber hver uke med å treffe spillerne våre med riktig aktivitet, gjør du?

9) Alle skal ta og få bedre utdanning.

Målet må være at alle som trener unger har aktivitetslederkurset. Dette bør være et naturlig krav.

Dog er det viktigste - uavhengig av krav eller ikke - at kursene blir så bra og matnyttig at en rett og slett ikke kan la være å sette av tid til kompetanseheving. Her har vi og kretsene i enda større grad et spesielt ansvar for å skolere instruktørkorpsene.

Innholdet i Trener I-kurset skal og blir videreutviklet. I juni har vi produsert en ny DVD, Treningsøkta 2, som skal integreres i Trener I-kurset. Ei ny bok om barnefotballen skal se dagens lys før ny kurssesong starter i 2009. Her vil praktisk differensiering bli gjennomgangsmelodien.

Ofte hører vi at det vanskelig å komme videre på vår utdanningsstige. Til tross for økning på antall plasser på våre formelle videregående kurs, er nåløyet trangt.

Hele utdanningsstigen skal revideres i 2009. Det er åpenbart at vår utdanningsstige i framtida - må være enda mer målgrupperelatert, slik at både barnetreneren, ungdomstreneren, spilleutvikleren og topptreneren får anledning til mer og bedre påfyll og utdanning.

Når det er sagt, aldri har så mange tatt ”påfyllskursene”, fra en-kveldsskurs til temakurs, jamfør utdanningsstatistikken!

10) Klubben som sjef.

Hvem er så bærebjelken for å gjennomføre de ni virkemidlene som er skissert? Jo, det er klubben det. Tradisjonelt har spiller nr. 10 vært sjefen i på banen. Spillere som Maradona, Zico, Valderama og Platini har vært sjefer på banen. For å utvikle og beholde spillere må klubben ha drakt nr. 10 og være sjef med stor S!

Uten en sterk lokal klubb som setter det sportslige tilbudet i fokus og har aktiviteten som utgangspunkt for driften av klubben, blir virkemidlene kun tilfeldig iverksatt.

Klubber med en god visjon, med en aktiv sportsplan, som har nøkkelpersoner som utdanningskontakt og trenerkoordinator på plass, har større mulighet for å bruke virkemidlene systematisk.

Som et fundament må det ligge en målsetning eller visjon for klubben. En ryggmargsrefleks hos mange klubbledere er å sette seg hårete mål for klubbens A-lag for herrer. Som en konsekvens av denne målsetningen blir også da ressursene kanalisert i retning av dette laget. På en fotballens høyre-venstre-akse kan man dele målsetninger i to ytterpunkter:

<--------------------------------------------------------------------------->

Ingen skal slutte!                             Vinne Champions League

De to ytterpunktene i forhold til visjon borger for ulik måte å prioritere for klubben. Men er det mulig å gjøre begge deler, både beholde og utvikle? Det behøver ikke å være noen motsetning. Lederstyrte klubber, med godt verdigrunnlag, tilrettelegger for kompetente trenere i et positivt miljø, slik at gode opplevelser og utvikling går hånd i hånd. De ni tiltakene er ment for nettopp dette: Gode opplevelser og utvikling for ALLE klubbens spillere. På sikt vil nok dette også gi gode sportslige resultater.

Lykke til med sesongen!

Hilsen

Øyvind Larsen og Anders Jacobsen

Fagutviklere, NFF - breddeavdelingen.