Forbilder.

De kommer og går, generasjon etter generasjon. Mennesker som gjør mye praktisk arbeid, og i tillegg til dette, er forbilder for både voksne og barn. For mange unge er det viktig å ha noen å snakke med hvis de har det vanskelig. Uten disse engasjerte folkene, ville nok mange barn ha forsvunnet fra gode miljøer i idrettslagene. I verste fall kunne flere ungdommer havnet i rusmiljøer og drevet med kriminalitet. Det er ingen tvil om at samfunnet har mye å takke for arbeidet ildsjelene gjør, og jeg personlig setter stor pris på dette. Men hva gjør vi til gjengjeld for dem?

Det er bare å bøye seg i støvet for det dere bidrar med i norsk idrett.

Bøye seg i støvet.

Det er jo klart at ildsjeler gjør dette frivillig, men tenk på alt de gjør for samfunnet og sine medmennesker. De bruker sin fritid til å støtte idrettslag, styrke samhold, bygge idrettshus og idrettsbaner, være speaker, være trener, stå i kiosken, bake kaker, styre økonomien, være med i komiteer og idrettsråd og lage et godt miljø for alle og enhver. Og dette er bare en liten brøkdel av hva ildsjelene våre gjør og det er gull verdt for satsende utøvere, som da får tilrettelagte forhold for å konsentrere seg om idretten. Det er bare å bøye seg i støvet for det dere bidrar med i norsk idrett.

Verdsetter dem.

På idrettsgallaen er det hvert år en pris som går til årets ildsjel. En pris som det står utallige timer med hardt arbeid bak. I år var det 2500 nominerte til årets ildsjel, antallet har økt betydelig siden fjoråret. Ved å dele ut denne prisen verdsetter man ikke bare den enkelte vinneren, men alle ildsjelene får en viss ære ved at man setter dem i fokus. Tusen takk til alle ildsjeler!

Maren Nenseter (15)