Donn vs Otra 1-4

Jenter-16 hadde tapt sine to første seriekamper for sesongen, og framstått litt forsiktige og beskjedne i disse. Vi fryktet derfor overkjørsel da vi skulle møte Donn i Kristiansand sent torsdag kveld. Donn hadde slått Birkenes, og vi hadde tapt 0-5 for Birkenes.... Det var bange anelser hos jentene.

Men fotball er en kamp - det heter jo fotballKAMP - og hvis du kan spille med stor innsats og vinne mange av duellene ute i banen får du gjerne et lite overtak. Selv om du kanskje i utgangspunktet er svakere enn motstanderlaget både teknisk og taktisk. Det var nettopp dette som skjedde denne vakre, men akk så kalde vårkvelden. Jentene hadde lagt den litt forsiktige stilen igjen hjemme i Setesdalen, og startet kampen i en helt annen og mye tøffere framtoning. Dette overrasket Donn-jentene, og de kom litt "bakpå" i starten. Og når det viste seg at kampen ble jevnere enn tenkt, og vi var fullt på høyde med motstanderlaget, økte selvtilliten hos jentene raskt. Slik er det i fotball, og slik er det i livet. Å ha troen på seg selv (på en positiv måte) er veldig viktig, og helt nødvendig for at vi skal få til noe.

I andre omgang hadde vi nok ventet et massivt press fra byjentene. Og de spilte bra, og bedre enn oss i banespillet. Men desto lenger vi holdt stand, og desto mer Astrid sprellet på mållinja, desto mer gøy ble det. Jentene øynet en seier i det fjerne, og hentet fram sitt beste av innsatsvilje. I stedet for at Donn kom tilbake i oppgjøret, ble det Otra som la på til både 3-1 og 4-1. Igjen - begge ganger - ved Bomber-Byklum. Enorm jubel hos jentene - og på sidelinja - da dommeren peip i fløyta og kampen var slutt.

Siden minnene fra kampen ikke akkurat ligger fremst i hjernebarken, er det ikke så veldig mye mer å berette. Men en keepers fremste egenskap er kanskje at han/hun må være uredd. Astrid - som var vår keeper i Beates fravær - har tatt fra seg tøffheten fra håndballbanen, og har dermed denne viktige egenskapen. Flink til å møte motspillere som kommer aleine, og dermed gjøre skuddvinkelen dårligere. Et par av sammenstøtene Astrid gikk seirende ut av var som bikkjeslagsmål. Astrid er også rolig i målet, og spredte trygghet til lagvenninnene. Gode utspark. Astrid var vår kanskje viktigste spiller i denne kampen.

Så var det beskjedne Vilde (bildet under), vår kjære nykommer fra fjellbygda Åseral. Hun er veldig ung i forhold til mange av sine med- og motspillere. Hun har virket litt forsiktig den første tida i Otra. Men jeg vet at hun har spilt mye fotball sammen med scooter-gutta i Kyrkjebygd, og blitt herdet i det selskapet. Nesten som et vårtegn hentet hun denne gang fram alt hun kan, og slo ut i full blomst som høyre back. Selv om hun ikke er så stor, var hun tøff i duellene. Vilde har en egenskap som forsvarsspiller som endel mangler, nemlig å "komme først på ballen". Det gjelder å angripe ballen og komme før sin motspiller. Mange venter til motspilleren har fått kontroll på ballen, og så prøver de å takle. Det er dumt, for da har motspilleren overtatt alle fordeler. Så - etter å ha vunnet ballen - var hun flink til å forsere framover i ledige flater langs høyrekanten med ballen under kontroll. Og til slutt klarte hun som regel å finne en medspiller med en presis pasning. Det var - kort sagt - oppstandelsen av en moderne backtype i Otra vi var vitne til. Vilde var nok den som målt i rene fotballferdigheter var Otras aller beste i denne kampen.

Til slutt er det på sin plass å trekke fram Hege-Lill. Hun har også ganske bra tekniske ferdigheter og et godt "fotballhode". Det har ikke blitt så mye fotballtrening i vinter, så løpskapasiteten er ikke helt på topp enda. Hege-Lill har en fremragende egenskap - hun "lukter" mål. Mange begynner å nøle når de nærmer seg mål og en stor målsjanse. IKKE HEGE-LILL. Fire ganger putta eller dundret hun ballen bak Donn-keeperen. Det viktigste i fotball er å skore mål. Når Hege-Lill klarte det hele fire ganger, så gjorde det ikke så mye at tunga til tider hang som et slips og beina var som tømmerstokker!  

At tre spillere nevnes betyr ikke at resten var noe dårligere! Fotballferdighetene i laget er selvsagt ikke likt fordelt. Slik vil det alltid være. Men jeg har det syn som trener at hvis alle bare gjør sitt beste, så er jeg fornøyd. Det kjedelige er når noen ikke gidder å springe, eller ikke prøver å ta ballen. Eller bare kjefter på sine medspillere uten å gjøre en solid innsats selv. Men slik var det ikke her! Det var tvertimot en helt fantastisk innsatsvilje i laget, hos alle sammen. Alle kjempet, løp og taklet det de klarte, og slik fikk vi rodd seieren i land. Det hadde ikke hjulpet det minste med fire mål fra Hege-Lill, hvis vi ikke hadde jobbet steinhardt bakover. For da ville bare Donn skoret 5-6 mål og vi hadde tapt. Derfor er alle like viktige for laget. 

Vi var som nevnt fem temmelig forfrosne sjeler på sidelinja, og én enestående tålmodig Bamse. Alle syns vi det var utrolig moro å være med på denne kampen. Vi var kalde i vinden, men varme i hjertet av den flotte innsatsen alle jentene la for dagen. Takk for turen!  

Otras lag: Astrid Refsnes, Vilde Thorsland, Lise "Vidic" Follerås, Helene "Propello" Haugen, Marianne Odde Torndahl, Hege-Lill "Der Bomber" Byklum, Tone Liestøl Olsen, Sara Saleh, Zehra "Sokrates" Saleh, Kristina Sløgedal, Marita Kjetså og Sigrid Åselle "Beckenbauer" Byklum.