Postadresse:
OTRA IL
Postboks 108
4733 Evje
Besøksadresse:
OTRAHALLEN
4737 Hornnes
Telefon kontor:
379 30 506
E-post:
post@otrail.no
|
|
|
Arkiv:
År:
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Måned:
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
Siste 10 fra OTRA
|
02.03.2011
Spissing og prestasjoner
Skolebyråd Torger Ødegaard viser til idretten når han skal begrunne eliteklasser i musikk. I idretten har vi erfaring med talenter. Det er ingen løsning å dyrke talenter tidlig.
Dagsavisen skriver (16/2) at det nå kommer eliteklasser for barn i 5. – 7. klasse, i første omgang innenfor musikk. Ifølge byråd for Høyre Torger Ødegaard må et slikt tilbud til for å dyrke musikktalentene, og talentsatsingen for 25 utvalgte 11-13-åringer har vært etterlengtet. I denne sammenheng kan det være nyttig å se på idrettens erfaringer. Vi har god erfaring med talenter.
|
|
Ødegaard viser til idretten når det gjelder å dyrke talenter tidlig og påstår at det er aksept for å toppe lag og dyrke talenter i barneidretten. Dette er fullstendig feil! Vår erfaring er at tidlig spissing – slik som tidlig elitesatsing – ikke nødvendigvis gir eliteutøvere som voksen. En del av idretten er å få fram toppidrettsutøvere, og til å være et lite land har Norge fostret mange fremragende idrettsutøvere, både sommer og vinter. Men idretten har bevisst valgt å gå motsatt vei av det musikken her gjør. Det gjør vi med god grunn.
Begrepet talent er mye mer enn å skåre mange mål på fotballbanen som 10-åring eller løpe 60 meter raskt. Ulik fysisk vekst er én grunn til det. Men det finnes også andre talenter. Forskning viser at allsidighet i 9-14-årsalderen har vært viktig for dem som senere ble gode. Du skal også ha talent for å orke å trene eller å spille hver dag. Mange «barnestjerner» har sluttet fordi de rett og slett har gått lei. Talentet innebar ikke den langsiktige jobben som skulle til for å bli god som senior. I tillegg slutter mange ungdommer på grunn av tidspress, fordi det ikke er gøy lenger eller fordi vennene slutter. Å skille ut en liten gruppe fra vennegjengen og de vanlige skolekameratene for å drive talentutvikling kan bidra til at talentene blir borte. Det har vi erfart. Mange av våre toppidrettsutøvere kan vise til en allsidig bakgrunn og trekker fram det sosiale miljøet på treningen som viktig for deres karriere.
Idrettsforbundet har som eneste idrettsforbund i verden nedfelt et sett med Idrettens barnerettigheter. De sier at alle barn opp til 13 år skal oppleve mestring og glede sammen med venner i idretten. I tillegg har vi bestemmelser om barneidrett der det står at det i konkurranser ikke skal rangeres før ungene er 13 år, om det ikke er formålstjenlig. Men vi legger ikke begrensninger på hvor mye barn kan trene.
Idretten har altså valgt å sette hensynet til hele barnet foran hensynet til egen idrett og foreldres ambisjoner. Bestemmelser om barneidrett har fungert siden 1987, og man ser på resultatlistene i OL at det fungerer. Toppidrettskulturen er i dag bærekraftig fordi den hviler på skuldrene til en sunn og god barneidrett. Denne ideologien er bygd opp gjennom 150 år og har ført til at både talenter og unger på alle nivåer er med i idretten lenger og har en positiv opplevelse av å være med i idrettsmiljøet.
Det er et mål for idretten å beholde flest mulig, lengst mulig. Samtidig skal idretten legge til rette for dem som ønsker å bli best mulig. Kompetente trenere, variasjon og allsidighet i aktiviteten og godt sosialt miljø er derfor viktig. Treneren må evne å se hele mennesket. Det må være lov å være god på håndballbanen mandag og spille fiolin i orkesteret på tirsdag. Idrettsforbundet tror at elitesatsing i musikken når ungene er 11 år straks åpner dørene for elitesatsing på andre områder. Er dette noe vi virkelig vil? Hva gjør vi med musikktalentene når de slutter eller går lei?
Norges idrettsforbund mener at eliteskoler fra 11 år er å gå i feil retning. Eliteskoler for idrettsutøvere fra de går i 5. klasse er derfor uaktuelt. Idretten ønsker at skolen skal inneholde mer fysisk aktivitet, men vi mener ikke at man bør spesialisere seg i fysisk aktivitet for å dyrke talenter. Man bør kunne fordype seg i fysisk aktivitet, men ikke bli et alternativ. Slik bør man også tenke for musikkutvikling. Fordypning og allsidighet framfor spesialisering. Dette syns jeg byråden og andre som ønsker elitesatsing bør tenke på neste gang de bruker idretten som argument for talentutvikling.
|
|
|
|
|
{hva_skjer_otra_b}
|