Mot Donn i forrige kamp fikk vi til mye bra angrepsspill og Hege-Lill skorte fire flotte mål. Denne gang fikk vi ikke helt til angrepsspillet på samme måte. Jentene har ikke hatt så mange treninger og kamper sammen. Da er det helt naturlig at samspillet er vanskelig å få til. I stedet for kontrollerte pasninger fra spiller til spiller, prøvde vi ofte å føre ballen framover på egenhånd. Det gikk fint noen ganger, og vi kom oss et stykke oppover i banen. Men som oftest ble motstanden for sterk til slutt, og vi mistet ballen over til Vigør-jentene. Et annet problem var at de som ikke hadde ballen stod litt mye i ro, gjerne bak en motspiller, og da var det nesten umulig for den som hadde ballen å finne noen å sentre til. 

Selv om samspillet jentene imellom ikke var så veldig planlagt, klarte de flere ganger å komme fram til gode målsjanser. Det er ingen tvil om at Otra vant sjansestatistikken. Marita (bildet)  hadde et kanonskudd fra kort hold rett på Vigørs gode keeper. Hege-Lill hadde flere gode skuddforsøk. Vilde fikk en kjempesjanse til å skore rett før slutt, men traff ikke ballen skikkelig da hun skulle sette den i nota. Kristina fikk også til et skudd som traff rett på keeper, og var også nære på å få fram foten på et innlegg. Hege-Lill slo flere gode flate hjørnespark flatt inn foran mål, der vi burde vært frampå for å tuppe ballen i mål. Så sjanser til å skore var det nok av, men altså uten at jentene klarte å omsette dem i tellende resultat. Trening og atter trening er det som skal til, så er det mange potensielle målskorere i dette laget!

Marita ble for øvrig holdt kraftig i trøya da hun stod aleine rett foran mål og skulle til å sette ballen i kassa. Dermed fikk hun ikke skutt. Der burde vi hatt et aldri så lite straffespark. Men den ellers svært så gode dommeren fikk dessverre ikke holdingen med seg.   

I forsvar fikk vi det bedre til. Over hele banen var jentene ganske flinke til å stresse Vigør-spillerne, slik at de ikke fikk spille ball-i-hatt med oss. De to midtstopperne Lise og Astrid har den pågåenheten og styrken som skal til for å vinne duellene med sine motspillere. De er også flinke til å bryte foran motstanderen, slik at hun ikke får kontroll på ballen. De begynner også å få til et brukbart samarbeid. Når den ene gikk på, lå den andre plassert litt bak - klar til å gripe inn hvis Vigør-jenta kom forbi førstemann. På fagspråket kalles det "dybde i forsvar" eller "sikring". Selv om jentene nok ikke vet så mye om hva det egentlig er, så var det akkurat det de fikk til i praksis! Sara som kom innpå i midtforsvaret har mye av den samme pågående spillestilen, selv om hun er mye mindre. I mål stod Beate prikkfritt, med unntak av noen litt svake utspark. Å ha en slik solid keeper bakerst er veldig fint for et lag og sprer trygghet til resten av forsvaret. 

Konklusjon: Litt lite plan over angrepsspillet - mer solid i forsvar. Men uansett er trener Geir godt fornøyd med innsatsviljen til alle som var med. At vi alle prøver å gjøre vårt beste, uansett form og ferdigheter, er det viktigste.

Det var for øvrig hele 13 - tretten - spillere med på kamp denne fredagskvelden. Det er utrolig moro når jentene er så interessert!

Takk til sjåførene Kari Anne Thorsland og Anna Irene Sløgedal for tålmodig bilkjøring etter en elendig veiviser

Otras lag: Beate "Stolpen" Granhaug, Lise Follerås, Astrid Refsnes, Sara Saleh, Tone Liestøl Olsen, Hege-Lill Byklum, Sigrid Åselle Byklum, Marita Kjetså, Stine Marie Larsen Holene (eller var det omvendt?), Zehra Saleh, Kristina Sløgedal, Helene "Propello" Haugen, Vilde Thorsland.