Treningstanker omkring søndag 6.april.

Undertegnede hadde store ambisjoner om å være med rundt Ose på søndag. Men da gradestokken viste 2 - 3 grader(pluss) og det regna begynte jeg å få kalde føtter bokstavelig talt. Etter hvert fikk jeg overbevist meg sjøl om at nå må jeg ut. Det ble ikke Ose, men en langtur i regnet alene. Etter hvert kom vannet krypende inn i skoene og den nødvendige blodsirkulasjonen uteble etter hvert. Jeg syklet i et område hvor det vanligvis er mye syklister på denne tida. Ikke en syklist var å se, bare noen gamle bananskall var å se langs veien, stammet sikkert fra syklister, såkalte godværssyklister. Utfordringen ble å holde seg varm på bena. Det klarte jeg ikke og måtte dermed innføre såkalte tinepauser. En fordel hadde jeg , siden jeg var alene slapp jeg gjørmespruten fra et bakhjul.

Etter gjennomført tur og jeg setter meg ned i TV stolen og ser Flandern Rundt rulle over skjermen og blodsirkulasjonen langsomt vender tilbake glemmer en fort hvor kaldt det var. Etter denne turen mener jeg at jeg har bevist til en viss grad at jeg for øyeblikket ikke tilhører gruppen godværssyklistene. Så vi får se framover og håpe at ei eller annen solstråle skulle treffe oss syklister.

Hvor langt syklet jeg da, 93 km med snitt 28km/t.

Otra syklist med røtter i Byremo