I skrivende stund sitter nok samtlige deltagere godt plantet i sengen eller sofaen og nyter "seieren". For en seier, det var det absolutt.

 Vi hadde nok alle forskjellig motivasjon for å være med. De yngste gleder seg til militærtjeneste og ser på dette som god viljetrening. De eldste, som har vært i gjennom militærtjenesten, er kanskje redde for å bli for "bløte". 

 Under slike lange "arbeidøkter" er det vanlig å møte en "lukket dør" eller flere. Slik er det bare. Vi mener at det er etter man møter første døra at man kan kalle det viljetrening, og det var mye av grunnen til at vi la ut på en så lang tur. Samtlige møtte den første døra på Årdalsknaben. Det var lyst når vi gikk opp og det regnet litt ved parkeringen, halvveis oppe så sluddet det litt og på toppen snødde det. I det vi stemplet kortene ble mørkt. Ikke en fin måneskinnsnatt, men helt mørkt. Nedover var det veldig glatt og vi brukte dermed et kvarter lenger på å komme ned, enn vi brukte opp. Vi hadde da holdt på i 15 timer.

 De to siste toppene, Masi og Fennefoss, gikk på autopilot. Men vi tok oss allikevel tid til å synge Masi-sangen. Det er nok den styggeste og mest ustemte sangfremføringen jeg noengang har hørt! 

Det var altså en glad gjeng som kom i mål. Ikke et stygt ord ble sagt i løpet av dagen, og alle var glade og enige i alle avgjørelser som ble tatt. Imponerende!