Kjære fotballvenner!
Jeg har vært sjuk og ute av arbeid i seks års tid, uten at legene har funnet en sikker diagnose på problemene. Jeg har hatt sterkt nedsatt utholdenhet og har blitt sliten og utmattet av de minste anstrengelser. Pluss masse andre symptomer og tegn på sjukdom i kroppen.
I forbindelse med nye undersøkelser på sjukehuset i vinter, er det oppdaget at jeg etter alt å dømme også har fått kreft. Det er ganske sikre tegn på kreft i mandelen i halsen, og med noe spredning til lymfesystemet. Jeg har kjent til dette en kort tid, men har ikke ønsket å gå ut med det før diagnosen var rimelig sikker.
Nå skal det ganske raskt bli gjort noen flere undersøkelser på Rikshospitalet for å fastslå diagnosen og omfanget helt nøyaktig. Deretter starter behandlingen ganske umiddelbert. Det er i første omgang tale om strålebehandling i ca seks uker. Senere må jeg muligens gjennom noen cellegiftkurer og til slutt kanskje en operasjon. Hele behandlingsløpet varer normalt en seks måneders tid. Så trenger kroppen også noen måneder i etterkant for å bygge seg opp igjen.
Det er gode prognoser for krefttypen. Jeg er som alltid optimistisk og har godt håp om å bli helt frisk igjen. Jeg har en fantastisk trygg og god støttespiller i min kjæreste Rita. Vi deler alt i livet - oppturer og nedturer. Jeg er litt usikker på hvordan det vil virke inn på formen at kroppen er så nedslitt fra før. Legen har "lovet" tøff behandling - en skikkelig hestekur. Men det må jeg bare ta som det kommer.
(stykket fortsetter under bildet)
Fotballgruppa er blitt ganske bra organisert etter hvert. Jeg har også blitt en flinkere leder, og har lært en del mer i livet, enn da jeg var leder i gruppa først på 1990-tallet. Mange av de daglige oppgavene utføres av trenerene og foreldrekontaktene på de enkelte lagene. Vi har et veldig stabilt og godt trenerapparat, med flinke og pliktoppfyllende mennesker som ikke er redde for å ta ansvar. Jeg har enorm tillit til alle sammen, og er veldig stolt av det arbeidet de utfører og den innsatsen de gjør for så mange i bygda. Dette er grunnfjellet i fotballgruppa. De vil sørge for at treningene og kampene til alle lagene blir gjennomført på en sikker og god måte.
Jeg vil fortsette å utføre oppgavene mine som leder av gruppa så langt det er mulig. I de periodene jeg er bortreist for behandling, vil jeg jobbe via telefon og PC. Skulle jeg av en eller annen grunn ikke kunne ta meg av oppgavene, har vi avtalt at Pål Danielsen og/eller Connie Barthold vil fungere som leder i mitt fravær. De andre styremedlemmene Jon Gunnar Kjetså, Joachim Moseid, Bente Simonsen og Torgny Byklum vil selvsagt også stille opp i den grad det trengs, og sørge for at de administrative oppgavene som må gjøres blir tatt hånd om.
Alle kan derfor være helt trygge på at aktiviteten i gruppa - alt det gøye vi har sammen - fortsetter som før. Alle er innstilte på å være positive og bidra etter beste evne. Vi er et lag - og vi løfter i lag!
Hvis formen tillater det, skal jeg prøve å holde dere litt oppdaterte på situasjonen og hvordan det går med meg. Jeg har tro på at litt åpenhet om dette kan være godt for meg selv i den tøffe tida som kommer. Så vet alle at jeg er sjuk, og det blir ikke så mange spørsmål å måtte svare på. Det vil også være en god støtte i å vite at dere følger med her hjemme på hvordan jeg har det.
Kroppen er ganske nedslitt etter seks år med uforklart sjukdom. Men oppe i toppetasjen er jeg full av kampglød og klar for å ta fatt på den harde behandlingen. Selv om arbeidskapasiteten min har vært noe laber i de 5-6 årene jeg har vært leder i fotballgruppa i denne omgang, har jeg - så langt kreftene har strekt til - virkelig prøvd å gjøre en ærlig innsats for dere som spiller fotball. Jeg er veldig takknemlig for å kunne være sammen med dere, og jeg har gledet meg hver eneste dag jeg har satt meg på sykkelen for å sykle opp til fotballbanen på Evje sammen med Bamse. Nå håper jeg dere vil heie på meg, og vende tommelen opp for at dette skal gå bra!
Beste hilsen Geir
