Damelaget tar ikke ferie slik mange andre lag, men øker i stedet treningsdosen til TO ganger i uka i sommer. Dessverre er oppmøtet litt labert, men avtalen er klar: Trening SKAL det være, og hvis det er få på trening skal det i stedet for fotball være en tur/løpetur.
Onsdag tok dette helt av, da bare disse fem møtte opp: Ali, Tony, Maia, Bente og May. Planen var en svipptur til MASI og ned igjen. Men vel framme på MASI mente slavedriver May at turen ble i korteste laget: "Kan vi ikke ta en tur til Fennefossfjellet også?" Jo, det kunne de jo, selv om trener Tony alt på dette tidspunkt begynte å puste fælt.
|
Det er ingen tvil om at jentene på damelaget er stolte av prestasjonen til Tony
|
Vel framme på Fennefossfjellet syntes May fortsatt at treningsturen ble i slappeste laget, så hun kom med følgende forslag: "Kan jeg ikke vise dere vegen til Furustølheia også?" Nå var stemningen litt labrere, men etter at Tony hadde fått noen forsikringer om at de kunne bære ham tilbake hvis nødvendig ble han med. Som sjef for laget ville han jo nødig stoppe de entusiastiske jentene.
Vel framme på Furustølheia kunne alle nyte en fantastisk fin utsikt over Hornnes-bygda. Og til tross for støle bein og tung pust kom alle seg vel tilbake til Otrahallen, manageren inkludert. Men først 2 1/2 time etter at den raske svippturen til MASI startet...
|
Til otrail.no sier en dødsstøl Tony at han er stolt over prestasjonen. Men han trenger nå en lengre periode med ro og fred for å restituere kroppen igjen. Torsdag reiste han derfor til Kvinesdal på Norway Rock Festival for å hvile ut i helga. Vi undres på hvilken fred og ro den innsatsfulle og omgjengelige treneren kan finne der??
Uansett - en tøff prestasjon var det!
