Våg har et veldig godt lag og har hatt stor fremgang gjennom de to siste årene. Gjengen som kom til Otrahallen inneholdt mye kvalitet og spisskompetanse. Når vi møtte dem sist endte det med tap 20-39, så vi visste jo at jobben ville bli tøff i dag.
Skulle vi ha noen som helst sjanse måtte vi stanse det flotte linjespillet deres og avverge de hyperraske kontringene. Det var de to tingene som rammet oss hardest i forrige oppgjør, kombinert med gode distanseskudd.
Vi klarte ganske fort å få grep om linjespillet deres og i andre halvdel av første omgang klarte vi også å få slutt på kontringene. Utfordringen ble da gode langskudd og avslutninger fra høyre kant. Etter hvert fikk vi bremset dem der også. Otraforsvaret ble bedre utover i omgangen og vi fikk jevnspilte perioder, men Våg hadde alltid noe mer å komme med.
Når andre omgang startet flyttet Våg sitt ypperste kontringsvåpen Hanne Andve over til motsatt kant og hun startet å herje derfra. Vi fikk aldri helt grep på henne på denne siden og det ble alt for mange kontringsmål. I tillegg slapp vi til for mange distanseskudd i perioder av denne omgangen også. Alt i alt ble det for mye å holde styr på, for Våg var rett og slett for gode for oss.
Fremover klarer ikke vi å være like presise og sikre som dem. Den største forskjellen i angrep ligger nok i at Otrajentene ikke har like gode avslutninger. Det blir litt for mange bom og litt for mange redninger og Våg utnytter disse nådeløst i kontra.
Vi kan være godt fornøyd med nivået på det etablerte forsvarsspillet i dag. I store deler av kampen gjør vi en meget god jobb. Hvis vi trekker bort kontringsmålene så er jobben bakover absolutt godkjent den. Lene Tallaksen er jevnt god og til tider strålende i forsvar, men alle gjør en god jobb.
Fremover blir vi som sagt ikke helt gode nok, men 23 mål mot Våg er tross alt godkjent. Lene Lunden er kanskje den som klarer å utfordre Vågforsvaret best med en kombinasjon av finter og skudd. Janne Christine Wienenga er helt rå på linja og Anne Jorunn Håvorstad Homme viser frem godt spill i høyt tempo. De andre var også gode, men det var kanskje det man la mest merke til sammen med noen racerkontringer av April Ann Dunwell.
Kampen i dag spilles i et vanvittig høyt tempo og jentene fortjener all verdens skryt for å jobbe og jobbe og jobbe og jobbe. Humøret og motet holdt også gjennom hele kampen selv om vi etter hvert innså at dette ble vel tøft.
I morgen venter en ny tøff kamp. Selv om AK ikke er på nivå med Våg så vet vi at de møter med det ypperste de har lov til å møte med når nedrykksstriden skal avgjøres i morgen.
Takk for kampen, jenter, og lykke til i morgen.
Svein Arne