Så ble det da også en av disse dagene da man merket fra første sekund at laget hadde dagen. For fra første sekund satt forsvaret fantastisk. Sammen med et angrepsspill av høy klasse dro vi ganske tidlig ifra KIF, og ledet med så mye som fem mål etter at bare kvarteret var spilt.

Ved pause ledet vi 15-11, og vi følte vi hadde ganske god kontroll på det hele.

Det som så skjedde i andre omgang tror jeg fortsatt ikke helt at jeg opplevde. Guttene spilte nesten bokstavelig talt KIF ut av hallen. KIF prøvde alt. De prøvde frimerke på Simen. De prøvde å spille 4-2 og sånn sett markere ut to spillere. De prøvde alle taktiske manøvreringer man har hørt om. Men det var nytteløst. For Otraguttene spilte sin beste kollektive kamp noensinne. Et kollektiv som var krydret med enkeltprestasjoner i absolutt toppklasse.

På tribunen tok det etter hvert fullstendig av ettersom alle ble bedre og bedre. Fredrick sto kanongodt bak et hardtarbeidende forsvar. Fremover scoret vi fra alle posisjoner og var livsfarlige hvert eneste angrep. På det meste ledet vi med så mye som 12 mål.

Til slutt ble det en timålsseier med 34-24. Etter en kamp som jeg aldri kommer til å glemme. For andre helg på rad gikk «Seier’n er vår» på tribunen, denne gangen i flere minutter. Og etter kampen takket guttene et enestående publikum i hallen.

To svært gode, humørfylte dommere oppsummerte det hele ganske så greit etter kampen: «For et lag! For et spill! Og for en fantastisk venstreback!»
Jeg får legge til: «Og for en stemning!»

Tusen takk, gutter! Og tusen takk, publikum!

Med takknemlig hilsen
Per Eivind

Otra: Fredrick Ove Bjørgan – Thomas Myrvold Fredheim (5), Vebjørn Engesland (4), Simen Lislevand (12), Nils B. Gullestad (3), Hermann Owesen, Hallvard Moi Øydne (2), Morten Sømme (4), Torstein Hannås (2), Eivind Eikild (1), Eivind Hannås (1).

Utvisninger:
Otra: 1x2 min
KIF: 1x2 min