Hei! 

Nå sitter jeg vel planta ved et skrivebord i Villareal i Spania. Jeg har nå en uke bak meg med observasjoner av barnefotballen i Villarreal F.C.  Jeg sitter igjen med ekstremt mange inntrykk, men også spørsmål! Heldigvis får jeg intervjue en del trenere og koordinatorer i klubben etterhvert, som kan gi et enda bedre bilde på hvordan de utvikler spillere her.

Det mest interessante jeg har merket meg til nå er hvordan de bruker utviklingsteoriene til Horst Wein ut i praksis på feltet! De arbeider ut fra noen grunnregler som går på at aktivitetene omtrent alltid inneholder to lag, og spill på to mål i lengderetningen. Jeg har enda ikke sett en eneste isolert øvelse. Selv om spansken min er så der, har jeg også lagt merke til at spillerne aldri instrueres, men spørres slik at de må tenke selv.

Etter første intervjuet fikk jeg også vite at hver treningsøkt er nøye planlagt for å sette hver spiller i situasjoner under treningen som er relevant for deres individuelle utviklingsmål for økta. Alt handler om den individuelle spillerens utvikling. Og dette mener de skjer aller best ved å spille fotball hele tiden, samt å stille spillerne spørsmål slik at spillerne oppdager løsningene selv.

Det er også svært spennende å se hvordan de utvikler de tekniske ferdighetene til spillerne i spill. Ingen isolerte øvelser. Slik at spillerne selv lærer hva slags teknikk og i hvilke situasjoner det kan være nyttig å bruke den valgte teknikken.
Her tror jeg vi har utrolig mye å lære i Norge da inntrykket mitt er at mange mener man lærer tekniske ferdigheter best utenfor spill.

Eirik Opdal