Ekte honndøl!
- av Geir Daasvatn -
Et veldig hyggelig avbrekk i det ellers litt ensformige arbeidet med å klippe og stelle gresset på fotballbanen ved gymnaset, er alle de flotte menneskene som er å treffe. En trofast gjenganger rundt banen er den utflyttede honndølen Oddbjørn Uleberg. Oddbjørn er født i Dåsneset i 1942, og er sønn av bygdebokforfatter Olav O. Uleberg og Laura Liestøl. Jeg vet ikke så mye mer om Oddbjørn enn at han tidlig flyttet fra bygda, og at han senere bosatte seg i Fredrikstad. Et lite søk på Internett tyder på at han må ha vært skolemann og spesialpedagog ved Borge ungdomsskole det meste av yrkeslivet, men helt sikker er jeg ikke.
Det som ER helt sikkert, er at 67 år gamle Oddbjørn er veldig aktiv i veteranklassen i friidrett. På veteranmesterskapene treffer han ofte på en annen stor idrettsmann fra Hornnes, Einar Uleberg. Men mens Einar er mest aktiv i løpsøvelser, støter kraftkaren Oddbjørn kule - og det adskillig bedre enn de fleste! Hans personlige rekord er hele 14,87 m. Den rekorden er satt så langt tilbake som i 1974. Det er fortsatt klubbrekorden i Fredrikstad Idrettsforening, som Oddbjørn konkurrerer for.
I veteranklassen brukes ei litt lettere kule på 5 kg. Men Oddbjørn støter fortsatt imponerende 12 m og vel så det med den. Ikke mange 67-åringen i bygda kan hamle opp med det. Antakelig ingen...
Oddbjørns beste plassering er en 4. plass i VM innendørs. Han har også en 3. plass fra EM i 2005. I 2002 ble han Nordisk Mester i kule. Han har dessuten tatt fire Norgesmesterskap i veteranklassen - i 1987, 1993, 1998 og 2000 - pluss en lang rekke sølv- og bronsemedaljer.
|
|
Første gang jeg traff på Oddbjørn var i fjor sommer. Da hadde han lagt fra seg både mobil og husnøkler i kanten av gressbanen mens han trente, og jeg klipte like godt i stykker både mobilen og husnøklene. Det ble et helt kommers å få tak i nye nøkler, så han kunne komme seg inn i det staselige barndomshjemmet i Dåsneset...
Da jeg traff Oddbjørn igjen ved gymnaset forrige dagen, husket han episoden godt. Men han var like blid! Han fortalte at han var usikker på om han kunne med i VM for veteraner i år. Han hadde hatt noen leie skader, og ikke fått trent skikkelig. Men i NM skulle han som vanlig delta!
Jeg håper det kan bli anledning til en lengre prat med Oddbjørn en annen gang, om både livet som idrettsmann og ikke minst om alt det spennende som må ha skjedd i oppveksten rundt Dåsneset og idrettsbanen ved gymnaset. Både jeg og alle honndøler hilser til Oddbjørn fra barndomsbygda, og ønsker lykke til videre med idrettskarrieren!