Det var forventningsfulle jenter som lastet opp lørdag morgen for å reise til Stavanger. I Rogaland ventet to kamper mot hhv SIF2 og Randaberg, og dette var to kamper vi virkelig hadde lyst til å ta poeng i. Etter en god start på sesongen med 3 poeng på de første 4 kampene, ville poeng denne helgen gi oss mye trygghet frem mot jul. Vi vet at vi ikke får noe gratis i tredje divisjon, og vi vet også at ingen kamper er lette. Selv om SIF og Randaberg stod uten poeng i sine første kamper, har begge lag hatt kamper der de har spilt jevnt med lag vi har tapt mot.
Velkomsten til Rogaland var det ikke noe å si på. En flott regnbue dannet en portal når vi entret fylket og stemningen var positiv og god. Vi sitret av forventning og spillelyst ettersom vi kom nærmere og nærmere første kamp i Stavanger Idrettshall mot Stavanger Idrettsforenings andrelag.
SIF stilte med en ung og ambisiøs rekke på andrelaget sitt. Under oppvarmingen kunne vi ane mye hurtighet og løpsstyrke og vi skjønte at vi måtte jobbe hardt for å ta dette hjem. Rogalendinger må være spesielt glade i å løpe, i alle fall de som møter oss til dyst.
Endelig startet kampen og SIF stormet i angrep. Dyktige unge spillere viste fintestyrke og skuddstyrke og presset oss skikkelig hardt i starten. Selv slet vi litt med å sette de første sjansene, så SIF kom foran 4-1. Men.... så tok jentene tak, slik de alltid gjør, og kampen jevnet seg ut. Sakte, men sikkert ble vi bedre både foran og bak på banen. Vi tok igjen forspranget og gled forbi. Til pause ledet vi med tre mål 15-18.
Etter pause startet lagene jevnt og hvis jeg husker riktig, så scorte vi annenhver gang til 19-23. Da smalt det i Stavanger Idrettshall og vi fikk en periode med bare ett lag på banen, og det var Otra. Alt stemte og jentene var best i alt. Vi løp fortere enn SIF, vi skjøt bedre enn SIF, vi stod bedre i forsvar enn SIF og vi reddet mer enn SIF. Til og med dommerne kom bort til Svein Arne og kommenterte at de syntes det var bemerkelsesverdig at vi plutselig rushet ungjentene i senk. Otraskuta rykket i fra og på 1-2-3 ledet vi med 10 mål. Derfra og inn var alt bare gøy. Vi ble litt overivrige og slurvet litt etter hvert, men hva gjør vel det. Livet var herlig og seieren sikret. Når kampen var over viste måltavla at det hadde vært et skikkelig målkalas og at Otra vant fortjent.
Alle spillerne var gode, og alle jobbet superhardt. Det var en skikkelig kollektiv seier. Det er vanskelig, og kanskje dumt, å trekke frem noen i et slikt oppgjør, men Cecilie hadde et kvarter i mål i andre omgang som var helt fantastisk, og det må bare nevnes. Det gav oss muligheten til å punktere kampen totalt.
Etter kampen bar det til hotellet og etter dusjing og stelling gikk turen til Egons for å spise en bedre middag. Kampen hadde tatt på og Janne var så sulten at hun valgte å dele ut menyer til alle mens vi ventet på bord, slik at vi skulle spare tid. Etter herlig mat ble det tidlig kveld for å samle krefter til søndagens oppgjør.
Og søndagen ble om mulig enda bedre. Etter en god og lang natt med søvn og en bedre frokost sjekket vi ut fra hotellet. Vi hadde god tid, så et spillermøte ble det også før vi satte kursen mot Randaberghallen.
I Randaberghallen ventet en gjeng med svært unge jenter på oss. Nok en gang et lag fullt av hurtige, løpsvillige og dyktige jenter. Når kampen ble blåst i gang stormet Randabergjentene på. Offensivt forsvar, hurtige kontringer, gode skudd og flotte innspill fortalte med en gang at dette kom til å bli skikkelig tøft. Randaberg tok ledelsen 4-0. Det offensive forsvaret ødela effektivt spillet vårt og pågangsmot og masse spillekvalitet gav oss store problemer i forsvar. Nok en gang viste Otrajentene rutine og stayerevne. Sakte men sikkert plukket vi bort problemene og gjorde de rette valgene. Bak økte vi tempoet i forsvarsarbeidet og begynte å hindre skudd og plukke innspill. Fremover ble vi mer direkte og utnyttet rommene som kom av det offensive forsvaret. 4-0 ble til 6-3 som ble til 8-6 og endelig 10-10. Derfra til pause ble det jevnt spill og vi tok pause ett mål bak 15-14.
Andre omgang ble som et eventyr. Otra ble bare bedre og bedre for hvert minutt som gikk. Jentene smilte, skrøt av hverandre, hoiet og skrek. Selv om vi startet et mål bak og ble liggende bak en stund, så ble Randaberg etter hvert truffet av en skikkelig energibombe. Otrajentene ble bare mer og mer innbitt ettersom minuttene gikk og etter en stund utliknet vi og tok ledelsen. Mot slutten av kampen var forsvaret så godt at vi fikk frysninger på ryggen. Alle jentene så ut som jegere som bare ventet på byttet. Det lyste av øynene på Ane og Randabergjentene klarte etter hvert ikke å få til noen som helst. Vi snappet baller, vi slo bort innspill og vi blokket skudd. Alle forsøk på gjennomløp ble taklet kontant og kreftene ebbet ut av de unge rogalendingene. Uansett hva de prøvde på så ble de møtt av en vegg, og så fort de gjorde en feil var de gule horder der og stormet i angrep. Jentene på benken lagde et øredøvende positivt spetakkel og overdøvet Randabergpublikummet.
I de siste 10 minuttene eide vi banen og ettmålsledelse ble til to, ble til tre og endelig til fire. Kampen var vunnet. Og når dommeren endelig blåste, så var 12 gule jenter så glade som vi aldri har sett dem før. Fantastisk innsats.
Det som gav oss denne seieren var nok en gang kollektivet. Alle spilte godt. Vår styrke mot slutten var at uansett hvem som byttet, så var laget like godt. Allikevel må jeg nevne ei jente spesielt også i dag. Maggie Magi var tilbake på banen og hun var rå. Overslagsfinter, langskudd, gjennombrudd, pådrag og gode oppspill. Forsvarsspill, kontringer, ankomst, etablert angrep og returløp. I alle faser var Maggie strålende. Kompromissløs med tigerblikket uansett hva som skjedde. Men alle var altså gode, og det trengte vi for å ta hjem denne. Det er knallhardt å spille to dager etter hverandre og spillet i tredje divisjon er betydelig hardere enn vi er vant til fra fjerde divisjon. Vi unngikk heldigvis noen store skader i helgen, men når den tredje jenta haltet av banen, så hadde vi ikke flere igjen. Heldigvis har vi bare gode spillere på dette laget.
Turen hjem gikk heldigvis også greit. Lykkelige jenter, slitne og stive, fulle av blåmerker og kloremerker satte seg i bussen og humpet hjemover. En matstopp fylte på ny energi og om et par dager håper vi alle er seg selv igjen, uten stivhet, stølhet og haltende ben. Torsdag venter Grindheim i Byremohallen og før det litt trening.
Tusen takk for en fantastisk helg, jenter. Dere er gode.
Svein Arne
Reiseleder og trener (og veldig lykkelig)
