Hvilken gjeng!

Stor laginnsats berget uavgjort

G-13/14 gjorde en bedre vårsesong enn ventet. Det var gøy det, men "belønningen" ble spill i en høyere divisjon enn planlagt og mye sterkere motstandere i høstsesongen enn det nivå laget egentlig er på sportslig sett. Høstsesongen har derfor blitt veldig tung, med bare én seier og massevis av braknederlag.

Men guttene - og ikke å forglemme kjempeflinke Tonje - har beholdt humøret og pågangsmotet på en imponerende måte. De har ikke på noe vis blitt satt ut eller mistet gnisten av all motgangen. Det er tøft gjort, og vitner om stort potensiale.

Andreas (t.v.) storspilte sentralt på midtbanen, og Jarle på venstre back har hatt enorm framgang denne sesongen  

Og fredag kveld fikk laget en fantastisk belønning for standhaftigheten. Da kom gode Torridal på besøk til framskutt kamp på Hornnes-banen. Vårkampen endte med 7-2 seier til Torridal, så vi hadde bange anelser om et nytt stort nederlag.

Det er ikke bare Otra som har tøffe jenter på laget! T.h. den meget sympatiske veterandommer Harald Benestad, velkjent på Evje etter de mange storkampene til Otras A-lag sist på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet.

Stian (t.h.) og Sunny etter en av mange dueller i kampen

Slik skulle det langt fra gå! Fra første stund var guttene - Tonje manglet denne gang - på hugget. Det ble kjempet om hver eneste ball. Etter hvert fikk laget litt fasong på pasningsspillet også. Trener Vidar Langås-Reigstad har klare tanker om hvordan han ønsker laget skal spille, og alt nå kunne vi se tendenser til at guttene hadde skjønt litt av vyene til Vidar.  

Asbjørn er et idrettstalent av de sjeldne, og begynner også å få skikkelig dreis på fotballen... Han har en nesten ufattelig arbeidskapasitet og aksjonsradius fra sin sentrale midtbaneposisjon 

På topp hadde vi dessuten raske Ronni og Vegard, som begge har fart i kroppen og dermed var i stand til å true rommet bak Torridal-forsvaret. Dermed ble laget ikke trykt tilbake langt inn på egen halvdel, slik som i mange andre kamper i høst der motstanderen har vært overlegen og vi ikke har klart å komme oss ut av forsvar med ballen i behold.

Sunny var litt uheldig ved ett av Torridals mål, men spilte ellers en stor kamp som midtstopper

Første omgang var jevnspilt, med flere sjanser til begge lag. Otra skorte først. Det var Vegard som forserte forbi et par Torridal-spillere og kom alene mot motstanderlagets meget gode keeper. Fra noe skrått hold klarte han å sette ballen hardt opp i nettaket, før keeper fikk hendene opp. En flott prestasjon av Vegard, som startet kampen med ei solid "lårhøne" og lenge var usikker på om han kunne spille. Vi tror nok ikke han angrer på at han presset seg gjennom kampen nå!

Vegard (nr. 4) setter ballen opp i nettaket og lager 1-0

Senere i omgangen utlignet Torridal fortjent -selv om det vel strengt tatt var et selvmål fra Otra. Det stod dermed 1-1 til pause. Så langt hadde oppgjøret vært en forholdsvis rolig affære.

Tross nok spillere i boksen på denne corneren svikter markeringene, og Torridal skorer ett av sine mål i andre omgang

Etter en velfortjent pause, eksploderte oppgjøret! Begge lag kjørte på, og vekslet om å skore. Mot slutten stod det 3-3. Ved begge Otras skoringer var det Vegard som ved hjelp av stor fart og god ballkontroll fikk satt ballen i kassa.

Stemningen blandt et ikke så tallrikt - men desto mer ekstatisk - publikum var på dette tidspunkt elektrisk. Til og med foreldrekontakt Kevin Bratteli - ellers i tilværelsen sindigheten selv - måtte trekke på smilebåndet... Sinnene kom også aldri så lite i kok - både på og utenfor banen - da en Torridal-angriper helt unødvendig dundret inn i Otras gode sisteskanse "bror" Marius, som alt hadde rykket ut og lå på bakken med ballen under full kontroll. Floken løste seg imidlertid greit opp, da kampens særdeles myndige og gode dommer Harald Benestad drog opp det gule kortet - med tydelig understreking av at fargen egentlig var lyserød. Unge Benestad hadde for øvrig hastverk denne kvelden, og måtte skyndte seg hjem etter kampslutt for å rekke kompefest med innbudte gjester før kompene kokte i stykker...

Marius har det ikke godt, men skulle snart få sin herlige revansje...

Men en ulykke kommer sjelden alene! Skuffelsen var enorm hos publikum da samme Torridal-angriper som kort tid før hadde kvistet Marius - og rett før dommeren skulle blåse av - snappet ballen fra Otra-forsvaret og dunket den knallhardt opp i nettaket, helt utagbart for Marius. 4-3 til Torridal og håpet om poeng virket å være ute.

Thomas (t.v.) har tatt store skritt framover, og utviklet seg til å bli en habil midtstopper i løpet av sesongen.

På dette tidspunkt hadde ikke trener Vidar det godt i hodet... Men i stedet for å miste fatningen beholdt han troen på guttene sine. Fra avspark beordret ham dem rett i angrep. Det endte med at de fikk tilkjempet seg en corner. Vidar beordret da samtlige spillere inn i "boksen". Og med samtlige snakker vi om absolutt alle - inkludert gjenoppståtte "broder" Marius! Med en siste kraftanstrengelse fikk han løpt seg de 100 meterne fra eget mål fram til Torridals straffefelt, og gjorde seg sammen med resten av gjengen klar til et siste desperat forsøk på utligning.

Underet skjer så raskt at fotografen ikke får zoomet inn riktig, men vi ser likevel Marius som setter inn det avgjørende hodestøt blandt alle de røde Torridal-spillerne

Og da corneren endelig ble slått inn i feltet - og Marius egentlig stod og heiv etter pusten etter sitt 100-metersløp - skjedde underet! Etter litt att og fram - der Torridal-forsvaret ikke fikk klarert ballen skikkelig - endte den på hodet til samme Marius. Med et tigersprang inne i en skog av Torridal-forsvarere satte han inn et hodestøt som utmanøvrerte den ellers suverende Torridal-keeperen. Ballen dalte inn i målet - og en herlig utligning til 4-4 i kampens siste angrep. Brått var all melkesyre glemt, og Marius stormet jublende 100 meter tilbake til sitt eget mål igjen - med en hale av gledesstrålende lagkamerater halsende etter...

Så endte altså kampen med et ganske fortjent uavgjort resultat mellom to lag som kjempet godt. For oss som så kampen fra sidelinjen var det ene poenget godt som gull! Laget har som alt nevnt slitt så langt i høstsesongen, men etter denne kampen kan alt strev og sut være glemt. For innsatsen nå var strålende hos alle som spilte, og kampen viste at guttene virkelig er i stand til å spille brukbar fotball. Vi skal også huske at de fleste spillerne er 13 år, mens laget spiller i en 14-års serie. Så motspillerne er gjerne både større og sterkere - enn så lenge... Da gjør det ingen ting at det ikke ble seier. Ihvertfall når det gjelder spenning og underholdning var dette årets flotteste kamp for oss som så den fra sidelinjen. Vi er skikkelig stolte av dere gutter!

Otras lag: Marius, Aslak, Jarle, Thomas, Sunny, Stian, Erland, Asbjørn, Andreas, Ronni, Vegard, Sintayou, Sondre H 

"Bror" var nede for telling både under og etter kampen, men berget uavgjort med sitt hodestøt i siste sekund og stod igjen som den store seierherren!

Torridals eminente keeper imponerte stort i denne kampen