En sprek 150-åring!

Av idrettspresident Tove Paule 

Foto: NIF/www.nif.no

15. mars 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug stiftet. Det var starten på norsk idrett. Det er både en historisk og organisatorisk linje mellom stiftelsen for 150 år siden og det som i dag er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Norsk idrett er i dag landets største frivillige organisasjon. Det er over to millioner medlemskap i de 12.000 idrettslagene som er organisert i NIF. Det er en betydelig del av alle nordmenn. Vi har i dag 54 særforbund, som har alt fra under tusen medlemmer til nesten fire hundre tusen. Landet har 19 idrettskretser som i dag er geografisk identiske med fylkesinndelingen.

Det har vært en stor og viktig utvikling i idrettsorganisasjonen fra 1861 til i dag. Det som begynte med aktiviteter med vekt på evne og fysikk til å forsvare landet, er nå en stor folkebevegelse med et bredt samfunnsansvar på mange felt. Ett eksempel er folkehelsen. Ved starten for 150 år siden var under- og feilernæring et samfunnsproblem. I dag er livsstilsykdommer pga stillesittende livsførsel og overvekt/fedme et stort problem.

To organisasjonsendringer har vært spesielt viktige i de siste tiårene. I 1946 gikk Arbeidernes Idrettsforbund og Norges Idrettsforbund sammen i en organisasjon. Det markerte at en samlet idrett tilhører hele det norske folk. I 1996 slo Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité seg sammen. For de aller fleste av oss er toppidrett og breddeidrett to sider av samme sak. Vi trenger begge deler i et mangfoldig samfunn. Idrett for mennesker med funksjonshemming, både på topplanet og i bredden, er integrert i NIF og er en del av særforbundenes ansvar. Disse sammenslåingene har gjort oss unike i verdenssammenheng – det er ingen andre idrettsforbund som samler alle disse aktørene under en paraply. Det er vi stolte av!

Idretten er landets største barne- og ungdomsorganisasjon. I noen aldersklasser er over 70 % av alle barn medlem i et idrettslag. Dessverre faller en del fra i ungdomsårene, og det er en av idrettens viktigste oppgaver å endre på gjennom allsidige og attraktive aktivitetstilbud. Fra midten av 1900-tallet kom kvinnene mer inn i den organiserte idretten. Ennå har vi ikke helt nådd en lik fordeling av kvinner og menn blant våre medlemmer. Det arbeider vi seriøst med. At jeg er Norges første kvinnelige idrettspresident, er likevel et tegn på at vi går i riktig retning.

Selv om vi kan se tilbake på 150 suksessfulle år, står vi foran store utfordringer både når det gjelder aktivitet og politiske prioriteringer:

For det første ønsker vi å utvikle oss videre som en ansvarlig samfunnsaktør og bidra til å skape trygge og inkluderende oppvekstvilkår for alle barn og unge. Aktivitetsmønsteret er i stadig endring, og alt for mange forlater det organiserte aktivitetstilbudet. Det er en stor utfordring å møte ungdommen med et aktivitetstilbud som speiler interessene i den yngre generasjonen. Det betyr at de aktive må møtes av ledere og trenere med god kompetanse og et solid verdigrunnlag. Et kompetanseløft er nødvendig. Norsk idrett må ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for eget idrettsmiljø. Gjennom aktiv involvering, skal ungdommene oppleve fellesskapet, idrettsgleden og verdien av frivillig arbeid.

For det andre bør vi bevare og utvikle toppidretten. Det har stor betydning for Norge å ha en toppidrett som skaper store opplevelser for folket og samtidig gir idrettsungdommen noe å identifisere seg med. Fornyelse kreves om en skal opprettholde Norges posisjon som ledende toppidrettsnasjon. Norsk idrett skal ta vare på og forsterke våre fortrinn. Vi ønsker derfor å styrke den toppidrettsfaglige forskningen og utviklingsarbeidet som grunnlag for fremtidens toppidrett. Vi må også sikre at unge talenter får et helhetlig tilbud for å nå et  internasjonalt nivå.

For det tredje er det viktig at vi sikrer oss lang og forutsigbar finansiering slik at anleggsutbygging og aktivitetsnivå holdes på et godt og akseptabelt nivå. Spillemidlene er fundamentet for en nasjonal politikk for utvikling av idrettsanlegg, og de er viktige for å ha en sterk sentral, regional og lokalidrettsorganisasjon. Norsk idrett vil forsvare spillemidlene og en ansvarlig spillpolitikk, men mener tippenøkkelen må endres. Idrettens andel bør være minst 60 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping. Det er store ulikheter i dekningen av idrettsanlegg mellom fylkene og kommunene, og kapasiteten er sprengt i mange befolkningstette områder. NIF vil derfor arbeide målrettet for god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor. For å oppnå vår visjon om en åpen og inkluderende idrett for alle, må den økonomiske terskelen for å være med på aktivitet holdes nede. Det må være mulig for alle å delta. Det kan en forutsigbar finansiering bidra til.

For det fjerde er det viktig å opprettholde nivået på det frivillige arbeidet i idretts-Norge. Norges idrettsforbund er landets største frivillige, medlemsbaserte organisasjon ‐ en folkebevegelse. Frivillig arbeid gir mening og skaper gode sosiale nettverk. Det gir positive ringvirkninger både for den enkelte, lokalmiljøet og samfunnet. De frivillige må føle seg verdsatt for å bli inspirert til å gjøre en innsats for idretten og lokalmiljøet. Vi utfordrer derfor myndighetene til å anerkjenne verdien av det frivillige arbeidet. Den administrative hverdagen må forenkles. Skatte‐ og avgiftslegging på frivillig innsats må avvikles i sin helhet.

Jeg er stolt av å lede Norges sprekeste 150-åring. Å være Norges største frivillige organisasjon gir oss både kraft når vi diskuterer idrettsaktivitet og idrettspolitikk, men det gir oss også et stort ansvar som samfunnsaktør. Denne kraften og ansvaret skal vi ta med oss videre på veien for å gjøre Norge til et godt sted å bo! 

Tove Paule, idrettspresident