Intelligent pasningsspill - del IV
Pasningens nøyaktighet
I forrige inlegg skrev jeg litt om hva som kjennetegner en god pasning:
-
Pasningen er nødvendig
(Veldig ofte sender du avgårde en pasning, selv om det er absolutt ingen grunn til å sende den. Unødvendige pasninger, som ikke tjener noe formål, bør unngås)
-
Pasningen er nøyaktig
-
Pasningen har riktig timing
(Pasningen er send i rett øyeblikk)
-
Pasningen har riktig hastighet
(Det må være riktig fart (kraft) i pasningen)
-
Retningen er kamuflert
(Motstanderen(e) skal helst ikke vite hvor pasningen kommer)
I dag skal jeg si litt mer om hva det betyr at pasningen må være nøyaktig (pkt. 2).
Et nøyaktig pasningsspill er uten tvil ett av de viktigste våpnene et lag kan ha for å overvinne motstanderen. For å få til et slikt bra pasningsspill, må pasningsleggeren ha gode tekniske ferdigheter. Men like viktig er det at mottakeren foretar lure bevegelser mot ballen og vekk fra sin motspiller. Husk fra tidligere leksjon at det er mottakeren som skal avgjøre når, hvor og hvordan pasningen skal spilles.
En kort pasning er enklest. Desto kortere distanse pasningen skal sendes, desto mindre er risikoen for at den ikke kommer fram til mottakeren.
Saken fortsetter under bildet
En pasning kan også sendes mellom beina på en motspiller, noe Notto Åsland her demonstrerer på trening i Ivelandshallen vinteren 2013. Foto: Geir Daasvatn
I kampen spilles det pasninger i alle retninger: Framover (gjennombruddspasninger, stikkpasninger), på tvers eller diagonalt og bakover (støttepasninger). Målet i pasningsspillet er å beholde ballen i laget (keep possession). Hver eneste pasning som blir brutt av motstanderen, ødelegger muligheten for å spille oss fram til et skudd på mål. Og hvert brudd betyr at alle de tidligere forsøkene i angrepet, fra enkeltspillere og laget, har vært forgjeves.
For å kunne sende avgårde en nøyaktig pasning, må pasningsleggeren på forhånd sjekke ut medspillerene sin posisjon. "Klar-posisjonen" til mottakeren, eller hans siktemål (som du kan lese i blikket hans eller stillingen på hodet), er viktige signaler om retningen pasningen bør ha, timingen og farten (kraften).
Før pasningen skjer, må både pasningsleggeren og mottakeren være sikre på at ingen motspiller står i pasningslinjen, at ingen motspiller kan rekke fram til pasningslinjen og bryte ballbanen før pasningen når mottakeren, og at ingen motspiller kan takle mottakeren bakfra før han får kontroll på ballen.
Retningen på pasningen er bestemt ut fra posisjonen til målet for pasningen. Ofte er det beina til en medspiller ("på fot") som er målet. Men slett ikke alltid! Ofte må ballen spilles i et mellomrom (ei luke) mellom to motspillere eller mellom motspilleren og sidelinja. I disse tilfellene, må den nøyaktige retningen på pasningen bestemmes av størrelsen på mellomrommet (luka), farten til spilleren som skal motta ballen "i rommet" og selvfølgelig underlaget. Det hjelper lite hvis pasningen er helt nøyaktig og treffer presis i luka, hvis den er alt for hard og fyker ut av banen før mottakeren når fram til "møtestedet". Se pkt. 4 ovenfor.
Dagens enkle lærdom er at du må spille nøyaktige pasninger som kommer fram dit de skal. Helst hver eneste gang! Du må se opp og orientere deg før du sender ballen, få blikkontakt med mottakeren og "avtale" med ham når, hvor og hvordan pasningen skal spilles, og deretter utføre pasningen nøyaktig slik planlagt.
Det krever masse trening å få dette til, men du verden så gøy det er når du begynner å mestre kunsten!
Skrevet av Geir Daasvatn, 27. desember 2013
Kilde: Horst Wein, Developing Game Intelligence in Soccer