Tap men årsbeste!

A-laget startet høstsesongen i 6. divisjon med kamp mot det suverene topplaget Torridal på Hornnes-banen torsdag kveld. Gressmatta er endelig kommet i brukbar stand, og spilleforholdene var flotte. Det ble til slutt et litt surt 2-3 tap, men kampen var klart årsbeste for Otra sin del.

Otra startet kampen med et delvis nykomponert forsvar. Toppskorer Vidar Langås-Reigstad var flyttet tilbake i banen som midtstopper sammen med Tor Arild Lie i Terje Birkelands skadefravær. Sidebacker var Frode Hamre og Joachim S. Moseid. Dette forsvaret fungerte veldig bra i store deler av kampen. Det greidde - sammen med en aktiv keeper Steaven Rasmussen - for det meste å stanse de fryktede gjennomløpingene til de raske spissene, som Torridal satser så mye på.

Midtbaneleddet bestod av kantspillerne Morten Aasland (høyre) og Pål André Ropstad (venstre). Sentralt spilte Richard Dovland og Vidar Moi. Alle jobbet meget bra i forsvarsspillet, og ikke minst var samarbeidet med forsvarsrekka bedre enn tidligere. Laget framstod derfor mye mer som en samlet enhet enn før. Dermed ble vi heller ikke utspilt og rundspilt, slik tilfellet delvis var i vårkampen (1-6).

Med et bedre organisert forsvar, og større trygghet i det defensive spillet, slapp spillerne seg endelig mer løs også framover i banen. Steaven fikk satt spillet i gang bakfra med gode utkast til sidebackene Frode og Joachim. Sentralt i banen gjorde Richard og Vidar M seg spillbare, og på topp var Gøran og spesielt Yuusuf ofte på gode løp. Dermed var det som regel pasningsalternativer for ballfører, og laget kunne til tross for en meget god motstander spille seg framover i banen med ballen under kontroll. Dette skjedde ikke så ofte i vårsesongen. Da ble angrepene - selv mot langt svakere motstand - gjerne satt i gang med vanskelige langpasninger bakfra. 

Richard med ett av sine mange gode innlegg i kampen

Laget startet kampen bra med en pågående stil og stor innsatsvilje, og fikk flyttet spillet noe inn på Torridals banehalvdel. Men litt mot spillets gang fikk Torridal til en av sine lynraske kontringer. Med to-tre trekk spilte de seg fram til en bra skuddmulighet, og fikk avsluttet med et godt skudd i motsatt hjørne. En fin skoring og 0-1.

Men guttene gav ikke opp. Det fine spillet fortsatte, og på et bra gjennomført innoverskrudd hjørnespark kom lønn for strevet. Torridals gode keeper fikk i første omgang bokset ballen bort fra mållinjen, men ikke langt nok. På returen var Pål André sterkest, og fikk kjempet inn utligningen. Torridal mente nok det var et aldri så lite frispark til keeper i denne situasjonen, men målet ble godkjent. 1-1.

En for dagen særdeles arbeidssom og innsatsfylt Pål André stod også bak da Otra tok ledelsen. Fra sin venstre kantposisjon forserte han innover i banen. I stedet for å forsøke en avslutning selv, spilte han en fin tversoverpasning til Yuusuf. Yuusuf la ballen til rette på 1. berøring, og dunket den kontant opp i nettaket. En strålende skoring. 2-1.

Helt på slutten av omgangen fikk Torridal dessverre en utligning. Deres angrepsspiller forserte inn i straffefeltet i stor fart, og ble hektet i beina av Tor Arild. Det var ingen stygg takling, snarere bare et hendelig uhell. Men kampens meget gode dommer Ingvald Langemyr var ubønnhørlig og pekte - helt korrekt - på straffemerket. Torridal-spilleren var iskald, fintet Steaven på feil fot og satte ballen inn helt nede ved stolperota. 2-2.

Andre omgang ble noe mer strevsom. Et meget velspillende og bevegelig Torridal-lag fikk etter hvert tilrevet seg et spillemessig overtak, og trykket på for en skoring. Og da omtrent et kvarter av kampen gjenstod kom den. Etter mye klabb og babb helt inne i 5-metersfeltet, der vi aldri fikk klarert ballen, fikk en Torridal-spiller satt ballen hardt opp i nettaket, helt uten mulighet for Steaven i målet. 2-3.

Men heller ikke nå gav spillerne opp. Det var gjort endel endringer i lagoppstillingen i løpet av 2. omgangen. En stuptrøtt Pål André på venstre kant var erstattet av Richard. Richards plass sentralt på midfeltet var overtatt av Mozzafar Aziz. På høyre kant var også Morten tom for krefter, og var erstattet av sesongdebuterende Alexander Gavoura. På topp hadde Jan Inge Abusdal kommet inn for Gøran. Og laget kjørte på for å få en skoring før slutt. Richard ble gjentatte ganger spilt fri på venstre kant, og fikk slått mange gode innlegg. Men det ble med nesten-sjanser på disse. Yuusuf var også på flere gode løp, og manglet ikke mye på å forsere seg helt fram til den store målsjansen. Dessverre hadde han fått en smell i kneet i løpet av kampen, og manglet derfor det siste lille rykket som kunne gitt utligning. Dermed ebbet den fine kampen ut med et knepent 2-3 nederlag for Otra.  

A-laget spilte en gjennomført god kamp denne gang - klart årsbeste. Bakerst var Steaven "the white rabbit" - i sin egenkomponerte keeperdrakt - tilbake etter sin korsbåndskade, og var tryggheten selv. Aktivt med i feltarbeidet, og med et par strålende redninger på strek. Spesielt den ene refleksredningen vil bli husket, selv om Steaven gikk langt i ettertid i å innrømme at det nok var aldri så lite flaks med i bildet akkurat der...

Sidebackene Frode og Joachim var også solide. Det var ikke så mange ganger Torridal-spillerne kom rundt på kant og fikk lagt inn foran mål. De to var også flinkere til å være spillbare for keeper Steaven i det oppbyggende spillet, og klarte stort sett å slå gode pasninger videre framover i banen. Dermed kom laget i gang med et mye mer konstruktivt pasningsspill enn tidligere, noe som var et stort framskritt i forhold til en del av vårkampene.

Omskolert spiss Vidar L-R gjorde en god kamp i midtforsvaret. Med sin sterke fysikk og hodestyrke ryddet han opp i mange situasjoner. Det mest positive syns vi likevel var roen og overblikket i det oppbyggende (offensive) spillet. Midtstopperkollega Tor Arild var som vanlig sikkerheten selv, og skal ikke lastes for det uheldige straffesparket. Tor Arild er meget duellsterk, og utrolig flink til å avansere framover i banen med ballen i beina. Med Vidar som en "spillende" midtstopper, Tor Arild som en stor organisator, og to for dagen kortpasningsvillige sidebacker, fikk laget altså en helt annen og mye mer konstruktiv spillestil. Og ikke minst - en måte å spille på som vi tror er mye mer artig for spillerne og langt mer underholdende å se på for publikum.

Kantspillerne Morten og Pål André hadde også en god dag. Morten ble mest engasjert defensivt, og gjorde en strålende jobb som støtte for Frode på høyre back. Han kom også endel med i det oppbyggende spillet bakfra, men ikke så langt fram i banen. Pål André engasjerte seg mer offensivt. Han er ingen naturlig kantspiller - spesielt ikke med venstre bein - og kom  derfor rimeligvis ikke så ofte rundt på kanten til innlegg. Men Pål er strålende til å avansere forbi motspillere i stor fart med ballen i beina, og dette resulterte også i den fine 2-2 skoringen. Når det gjelder innsats og pågangsmot er Pål et eksempel for alle andre. I denne kampen jobbet han frenetisk helt til han gikk fullstendig tom for krefter utover i 2. omgang. Dessverre flytter Pål nå til Bergen for å studere, og er nok tapt for Otra i denne omgang. Men hyggelig da at han kunne avslutte på A-laget med en slik fin kamp.

Otras toppledelse, her representert ved daglig leder Tony, har lagt hele sin tyngde i å overtale Pål til å bli værende i klubben. Men selv ikke de mest tungtveiende argumenter har fått ordførersønnen på bedre tanker...

Sentralt på midten var det stor framgang. Vidar M jobbet som alltid godt i sin litt defensive rolle. Men denne gang var han mye roligere og mer treffsikker i det offensive pasningsspillet enn tidligere. Dermed bidrog også han sterkt til at laget fikk til et mer kontrollert pasningsspill slik tanken er. Balleleganten Richard spilte også bra, med sin rolige stil og gode overblikk. Aller best syns vi likevel at Richard var i siste delen av kampen, da han kom fram langs venstrekanten og fikk slått endel gode innlegg.

På topp var det to spillere med helt forskjellig spillestil. Gøran ligner mest på en slags "møtende" spiss, flink til å ta i mot ballen og holde på den til medspillerne kommer etter. Så langt i sesongen har det skortet litt på agressiviteten foran mål, men denne er på veg nå. På trening har det løsnet skikkelig for Gøran, så det varer ikke lenge før skoringene kommer i kamp også. Yuusuf er en helt annen type, med stor fart, uortodoks spillestil og spesielt bra teknikk. Han er god både til å utfordre og runde motspillere med ballen i beina, og til å gå på løp i bakrommet. Denne gang var Yuusuf nære på gjennombrudd og skoring flere ganger, men manglet ørlite grann besluttsomhet i det avgjørende øyeblikk. Bortsett da selvsagt fra det kontante skuddet i nettaket som ble til 2-1 - det var en strålende skoring!

Innhopperne Mozzafar, Jan Inge og Alex spilte ikke så lenge, men var positive og fikk vist at det er stor bredde i stallen. Nykommer Alex var involvert i et par nesten-sjanser mot slutten av kampen, og kunne med litt hell ha pyntet på resultatet. Sistemann på innbytterbenken - keeper Bjørn Nilsen - kom aldri på banen denne gang. Han fryktet nok samme fadese som 4. keeper unge Daasvatn forårsaket, da det ble to sure baklengs i løpet av et kort fem minutters innhopp i kampen mot Tigerberget... 

Alex gjorde et fint innhopp, men fikk ikke helt stokket beina i denne situasjonen

Oppsummert syns vi dette var en spennende og underholdende kamp å se på. Torridal er et meget godt og framgangsrikt fotballag, og vant vel kampen fortjent hvis vi skal være noenlunde upartiske. Da tenker vi helst på at laget hadde et ganske kraftig spillemessig overtak i store deler av 2. omgang. Men våre spillere viste en enorm innsatsvilje og fikk til mye bra fotballspill ute på banen, spesielt i 1. omgang og helt mot slutten av kampen. Torridal - som nok heller holder 4. divisjons- enn 6. divisjonsnivå - fikk skikkelig kamp helt til døren. Det tror vi også vår motstander satte pris på.

Så selv om det ble et knepent tap er vi virkelig stolte av A-laget vårt denne gang!