Postadresse:
OTRA IL
Postboks 108
4733 Evje
Besøksadresse:
OTRAHALLEN
4737 Hornnes
Telefon kontor:
379 30 506
E-post:
post@otrail.no
|
|
|
Arkiv:
År:
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Måned:
01
02
03
04
05
07
08
09
10
Siste 10 fra HÅNDBALL
|
01.05.2013
Bronse i SR-bank Cup
Mens de yngste lagene var på Slottsfjellcup i Tønsberg helgen 27. - 28.april, så avsluttet G13 sesongen ved å være det eneste Otralaget som deltok i KIF's yngreturnering (SR Bank Cup).
Guttene spilte en meget god turnering og ble slått ut i semifinalen etter et knepent tap for KIF.
Gratulerer gutter
|
|
TRO OG GODE FERDIGHETER KAN FLYTTE FJELL!
Mens de yngste lagene var på Slottsfjellcup i Tønsberg helgen 27. - 28.april, så avsluttet G13 sesongen ved å være det eneste Otralaget som deltok i KIF's yngreturnering (SR Bank Cup).
Vi hadde havnet i en tøff, men fin pulje innledningsvis. I løpet av knappe fire timer skulle vi i tur og orden møte Klepp, Ganddal, Randesund 1 og Våg på lørdagen. På forhånd skulle det være en overkommelig oppgave å komme seg til et A-sluttspill som et av de to beste lagene i gruppa. Men både vi og alle de andre lagene i turneringen så på seriemester og Regionsluttspillets sølvinner Randesund 1 som den store favoritten i både gruppa og cupen totalt. Samtlige kamper i cupen ble for øvrig avgjort etter 1 x 18 minutter spill.
Vel, avgårde bar det til Kristiansand på lørdagen. Grunnet konfirmasjon og ferierende spillere måtte vi klare oss med åtte stykker på lørdagen. Fredrick, Simen, Vebjørn, Åsmund, Hermann, Thomas MF, Daniel og Vemund skulle forsvare Otras farger. På søndag fikk vi også med oss Thomas H. Og for en formidabel innsats guttene la ned!
I den første kampen møtte vi Klepp, et lag vi visste null og niks om på forhånd. Det ble imidlertid tidlig klart at Otra var det klart beste laget på banen. Anført av godt angrepsspill fra Simen og Thomas, samt et strålende keeperspill av Fredrick stoppet resultattavlen på hele 16-8 i favør av Otra. Vi hadde fått en pangstart på turneringen, og skulle ta med oss denne starten inn i nesten kamp som var mot Ganddal.
Ganddal hadde tidligere på dagen slått Klepp med noen få mål, og mange regnet med at det skulle bli en ny lett seier for Otra. Så feil kan man imidlertid ta! Kanskje hadde guttene tatt litt for lett på motstanderen, eller kanskje var tankene allerede nå på Randesundkampen. Det er ikke godt å si, men starten ble i alle fall ikke noe god. Ganddal gikk rett opp i en 3-0-ledelse før vi fikk samlet oss. Nå tok Vebjørn ansvar og gjennom gode oppspill fra både Thomas, Åsmund, Hermann og Simen, samt gode sperrer fra Vemund satte han inn seks mål og sikret således at vi snudde kampen og vant den med 11-9. Guttene fikk mye skryt for å ha snudd en kampen etter en vanskelig start, og samtidig ha klart å holde hodet klart etter en dårlig start.
En time etter at vi hadde slått Ganddal var det nå endelig klart for at vi skulle møte Randsund 1. Et toppet Randesund 1. Et Randesundlag som hadde vunnet A-serien og som hadde blitt nr. 2 i Regionsmesterskapet. Og et lag som ellers kunne vise til utmerkede resultater i både Oslo Cup og Peter Wessel Cup. Dette var den skikkelige manndomsprøven for guttene! Alle var kjempespente og maksimalt innstilt på å virkelig yte det aller beste! Og aldri har guttene spilt bedre. Aldri har de lagt ned en slik innsats i en kamp tidligere. Og aldri har undertegnede vært med på en mer spennende kamp med guttene enn denne! Vi fikk en "flying start" og gikk opp i 2-0 allerede etter et drøyt minutt. Men Randesund gir ikke ved dørene. 2-0 ble til 2-2. Vi tok igjen kommandoen og gikk opp i 5-2. Men Randesund kom tilbake til 5-5. På nytt gikk vi opp i en tremålsledelse på 8-5, men Randesund ville være med. 8-5 ble til 8-8. Og stillingskrigen fortsatte. 10-8 ble til 10-10. 12-10 ble til 12-12. Og kampen nærmet seg slutten. Da fikk vi på nytt en tomålsledelse på 14-12, og vi været en sensasjon. Et lite Otrapublikum gav enormt med lyd fra seg og hørtes bedre enn de titalls med supportere fra Randesund på tribunen. Men Randesund ga seg ikke. De reduserte til 14-13 og det gjensto nå ett minutt på klokka. Vi måtte spille angrep, og vi ville ikke få lov til å spille tiden ut. Så bommet vi... og Randesund hadde muligheten til å få uavgjort. Vi hadde bare et fokus. Lås ball! Lås ball! Lås ball! Og det gjorde vi! Ikke bare en gang, men mange ganger! Randesund fikk flere frikast, og det siste forsøket gikk i blokka og ut. Sekundene ebbet ut! Vi hadde klart det! Vi hadde klart det som tilsynelatende skulle være umulig! Etter en heroisk innsats vant guttene den beste kampen de noensinne har spilt. Bakerst sto Fredrick glimrende. Fremover glitret alle, men spesielt Simen, Thomas og Vebjørn. Og Vemund! Som på pur vinnervilje satte inn vårt siste mål etter å ha fanget en retur fra keeper. Vemund la også ned manns jobb bakover i en uvant midtbackposisjon. Hermann jobbet fantastisk både på linje og på ving i forsvar. Det samme gjorde Åsmund, som også styrte skuta fremme på banen! Det var en kamp da alt fungerte! En strålende håndballkamp. Av to strålende lag som begge gjorde dette til en håndballfest!
Jeg må også få takke Randesundtrenerne som gjorde dette til en real håndballkamp uten bruk av frimerker. Både de og jeg har en filosofi om at håndball skal spilles uten bruk av frimerker og at dette gagner håndballen. Det er ingen tvil om at dette var den beste kampen i aldersklassen i turneringen, mye takket være at frimerker ikke ble brukt. Undertegnede får mer og mer sansen for den danske regelen som forbyr bruk av frimerker! Den burde så absolutt innføres i Norge også, for det finnes andre måter å stoppe storskyttere på enn å mannsmarkere dem kampen igjennom!
Etter kampen mot Randesund var vi i praksis gruppevinnere. Men vi hadde fremdeles igjen Våg, og spillerne var slitne. Våg er et lag vi skal slå 10 av 10 ganger, men det er alltid vanskelig å holde konsentrasjonen oppe i slike kamper etter å ha vært så høyt oppe som vi var etter kampen mot Randesund. Vi jobbet med å nullstille oss, og greide det til gangs. Våg var tannløse, og med cruisekontrollen på vant vi hele 19-6 i en kamp der Daniel for første gang spilte en full kamp for Otra! I garderoben etterpå var stemningen naturligvis god, men alle var enige om at Våg-kampen hadde vært usedvanlig kjedelig. Det er selvfølgelig mye gøyere å vinne med 1 mål enn å vinne med 13!
Som suverene gruppevinnere, og det laget som hadde scoret suverent flest mål i turneringen, gikk vi nå rett til semifinale i A-sluttspillet. Der ventet Kristiansand på søndagen.
Kristiansand tok sølv i serien (vi tok bronsen), og er et godt lag som vi sliter med å slå. Grunnen er enkel. Kristiansand spiller med frimerke(r) gjennom hele kampen. De er gode på det, men for å være helt ærlig så synes jeg det er en feig taktikk. Til tross for dette ledet vi gjennom stort sett hele kampen, men noen få minutter før slutt klarer KIF å få snudd det hele og vinner med 1 fattig mål. Halvminuttet før slutt blir vi snytt for årets klareste straffekast, og KIF-trener John Nilsens kommentar etter kampen var at KIF hadde vært svært heldige som vant kampen. Håndballmessig sett var vi ikke noe dårligere enn KIF, og i etterpåklokskapens navn kan vi nok si at dersom vi også hadde satt et frimerke hadde vi kanskje vunnet kampen.. Men vi gikk ut av turneringen med hevet hode etter en solid innsats mot KIF. Spesielt Fredrick og Thomas var svært gode mot KIF. Tilfeldighetene tippet ikke vår vei søndagen, og vi ble nr. 3 i turneringen til tross for at vi turneringen sett under ett nok var det beste laget denne helgen. Og lørdagen kan vi leve langt inn i neste sesong på. For da beviste vi at i håndballens verden er ingenting umulig! Tro (og gode ferdigheter) KAN virkelig flytte fjell!
Tusen takk for en flott helg, gutter!
Per Eivind
|
|
|
|
|
{hva_skjer_otra_b}
|