Motivasjon

- hvordan kan vi bidra til at motivasjonen til de som spiller fotball trives og utvikles?

Motivasjon er av helt grunnleggende betydning for vår deltakelse i en hver aktivitet gjennom hele livet. Motivasjonen kan sies å være de kreftene - eller den energien - som får oss til å handle. Hvis vi som fotballspillere opplever at den daglige treninga er kjedelig, har for høyt eller lavt nivå, eller at vi ikke har noe til felles med de andre på laget, så mister vi raskt motivasjonen for spillet. Da søker vi gjerne nye utfordringer andre steder. Eller kanskje vi gir oss helt med å spille fotball.

Det er en stor vitenskaplig diskusjon å fastslå hva som har betydning for individets motivasjon. Svaret er nok ikke gitt enda. Men etter dagens rådende motivasjonsteorier og kunnskap kan vi kanskje gå ut fra at det er tre-fire helt avgjørende faktorer i så måte. Vi nevner tre av dem i det følgende, og bare i stikkordsmessig form.  

Disse to godt voksne husmødrene - og strålende fotballspillerne - er nok ikke på fotballtrening fordi de føler seg presset til det...

For det første så må aktiviteten, altså i vårt tilfelle det å spille fotball, være selvbestemt. Gutten eller jenta som kommer til oss for å spille fotball, må selv ha bestemt seg for dette, og ikke føle seg presset av foreldre, venner, eller den samfunnsmessige anerkjennelsen ved å være aktiv og holde seg i fysisk bra form.

Et annet helt sentralt poeng er at nivået på trening og kamp må noenlunde samsvare med gutten eller jentas ferdigheter (mestring). Aktiviteten må verken stille for enkle eller for vanskelige krav. Det er dette vi lett føler hvis vi vinner 15-0 eller taper 4-24. Vi lærer lite eller ingenting, og det er rett og slett ikke noe gøy. Slike resultater virker derfor med stor sannsynlighet demotiverende på de aller fleste av oss.

May er en suveren fotballspiller, men møter god motstand fra de andre jentene. Dermed blir hver trening en utfordring som hun prøver å mestre best mulig (dvs. vinne!!)

Sist men ikke minst har vi som klubb og trenere et stort ansvar for å oppmuntre og pleie de sosiale relasjonene (humør, moro) spillerne imellom. Vi bør altså kort og godt prøve å bygge opp et best mulig miljø i klubben. Det er enormt viktig for motivasjonen at det er tid og mulighet til å ha det gøy sammen, både på og utenfor banen. Lysten og gleden ved det å spille fotball må være den drivende faktor. Det er akkurat slik vår egen Helge Bjorvand stadig vekk understreker - godt miljø styrker motivasjonen for å drive med idrett, og skaper dermed bedre kvalitet på det vi gjør.

Tror nok - håper ihvertfall - at Bente har det moro på trening. Det kan se slik ut...

I fotballgruppa i dag kan de se ut til at det er de eldste (jenter/damer/veteraner) og de yngste (8-12 år) som har det mest gøy med fotballen. Det er ingen "vitenskaplig" sannhet, snarere en enkel og dermed muligens feil observasjon. Men det er ihvertfall inntrykket vi sitter igjen med etter å ha fulgt aktivitetene i gruppa veldig nært det siste året. At det har blitt slik må vi som er ledere i gruppa kanskje ta størstedelen av ansvaret for. Men spillerne kan heller ikke være helt fritatt fra å bidra positivt selv, særlig når det gjelder det å skape et godt sosialt miljø.  

Vi skal ikke starte en lang vitenskaplig diskusjon om motivasjon her på fotballsiden, og det har vi nok heller ikke tilstrekkelig innsikt eller erfaring til å gjøre. Men hvis noen har synspunkter på dette umåtelig viktige temaet, vil vi være veldig takknemlige om dere vil dele tankene med oss og leserne av nettsiden.

Konklusjon: Som trenere og ledere i klubben har vi ansvar for at barna og ungdommene (og de voksne med) spiller fotball ut fra at de har lyst og syns det er gøy, og for at prosessen (utfordringene de møter i trening og kamp) blir viktigere enn resultatene. Hvis vi kan skape et godt miljø som dyrker lyst og utvikling, skal vi nok få noen flotte fotballlår sammen framover!  

Annette må - til tross for sin ualminnelig spreke og ungdommelige framtoning - kunne sies å være godt voksen. Hun har spilt fotball i uminnelige tider, og engang helt på toppnivå i Norge innen jentefotball. Men fortsatt kan hun glede seg som et barn over leken med kula!

Kilde: Mye av inspirasjonen til stykket her er hentet fra artikkelen "Motivation, fastholdelse og frafald" av cand.scient.idræt Henrik Bonde Rasmussen. Den er publisert i "Sjællandsk Fodbold" nr. 5/2008.