Torridal - Otra 5-5
Ole Jakob prøver å dekke Torridals keeper på et Vegard-frispark
Kampen startet ganske merkelig. Marius kastet ut til Torjus. Torjus ble presset av en Torridal-spiller og prøvde å klarere. Uheldigvis traff ballen motspilleren, og gikk rett i - mål! 0-1 etter et par minutter, og "rotet" var i gang. "Rotet" er da ikke ment i negativ betydning, bare i den forstand at det ikke ble så veldig mye kontrollert og godt oppbygd pasningsspill ute i banen fra vår side.
Torridal mestret kunstgresset mye bedre enn oss, og åpnet kampen med godt pasningsspill bakfra og et solid overtak ute på banen. Vi klarte likevel å redusere til 1-1. Det var Sondre som på rent ishockeyvis fra kort hold styrte inn et lavt og hardt frispark fra Vegard.
Marius var litt senere uheldig og slapp inn et frispark fra langt hold. 1-2. Det var mange spillere i feltet, og han var dekket da ballen plutselig dukket opp rett foran ham. Det forklarer nok det meste.
Torridal lagde også 3-1 litt senere, og vi var ikke skikkelig med i kampen. Vi fikk liksom aldri kontroll på ballen, og ble halsende etter Torridal-spillerne som hadde et mye sikrere pasningsspill i hele banens bredde og lengde.
Så snudde heldigvis kampbildet. Innsatsen ble skrudd opp flere hakk. Løpsmaskinene på midtbanen - Ole Jakob, Trygve og Sondre - la inn 5. gir. Vegard ristet av seg to-tre oppassere, og klinket inn 2-3 med et flatt og hardt skudd. Ole Jakob lagde 3-3 da han ble frispilt på åpent mål. Dette var den eneste gangen i kampen der vi kan si at vi kontrollert spilte oss fram til avslutning og mål. Så avsluttet Vegard snuoperasjonen med å plassere et frispark hardt i nettveggen langs bakken. Muren til Torridal sto feil plassert, og dermed hadde vår storskorer en enkel jobb med sin sikre skuddfot. 4-3! Dette var også pauseresultatet.
Trygve er nære på skoring etter korner i 2. omgang
I andre omgang fikk vi til litt mer pasningsspill ute i banen, og Torridal var langt fra så overlegne som i starten av kampen. Det var likevel vår motstander som utlignet til 4-4, da ballen ble liggende i ro i feltet og ingen av våre spillere kunne få bestemt seg for hvem som skulle klarere den ut av farlig område. Alt for passivt spill og 4-4.
Vegard fikk tøff behandling gjennom hele kampen, og hadde ikke så mye krutt igjen i støvlene nå. Men på en flott pasning fra Ole Jakob inn i feltet glimtet han til! Han tok pasningen - som kom i hoftehøyde - på hælen, og fikk avgårde en bra avslutning på den måten. Keeper feberreddet, men gav retur. Der var Vegard igjen, og klinket ballen i mål på hel volley. En kunstskoring og aleine verd hele den tordenfulle turen!
Torridal var et bra lag, og overtok litt mer av banespillet mot slutten. Det var fortjent da de utlignet til 5-5 etter en fin forsering langs høyrekanten og et påfølgende skudd knallhardt i tverrligger og inn fra skrått hold.
Mot slutten av kampen ble det endel "hawaiifotball", og vi kom flere ganger i stort overtall mot Torridals forsvar. Men beina var tunge på løpsmaskinene nå, og hodet langt fra kaldt og beregnende. Den avgjørende rolige pasningen til ledig medspiller på blankt mål uteble, og forsøkene rant ut i sanden. Men Torridal hadde også gode sjanser. Bl.a. blokkerte Runar et skudd i siste liten, da Torridal-spilleren bare hadde igjen å sette ballen i det tomme buret. Runar var for øvrig tilbake på laget etter en lengre skadeperiode. Han har kanskje ikke samme løpskapasiteten som enkelte andre på laget. Til gjengjeld har han noe hans lagkamerater sliter mer med; han har ro og overblikk og velger enkle men ofte effektive løsninger i situasjonene. Det var imponerende å se Runar spille så solid med så lite trening i beina.
Runar viste igjen sin stoiske ro
Kampen sluttet dermed 5-5 og uavgjort var et greit resultat. Vi fikk ikke til noe særlig godt pasningsspill denne gang. Torridal var mye flinkere enn oss der. Vi blir for oppjaget med ballen i beina, og bruker også ofte for lang tid før vi spiller kula videre til ledig spiller. Bevegelsen rundt ballfører er heller ikke alltid den beste, slik at det noen ganger er vanskelig å finne ledige spillere å passe ballen til. Spesielt i lengderetningen framover.
Men derimot er jeg veldig fornøyd med den enorme innsatsviljen og stå-på-humøret som er i laget. Trygve sentralt på midten var overalt på banen. Det manglet bare at han fikk "puttet" på en av sine gode målsjanser. Skuddfoten var ikke helt "fintunet". Sondre har som jeg har vært inne på før blitt en "ny" mann det siste året. Nå kronet han all løpingen med et mål også! Og ved stadig flere anledninger husker han at en god pasning kan være like effektiv som en dribleserie ut over sidelinjen... Ole Jakob har en utrolig stor løpskapasitet og seiersvilje, men bør som flere andre få litt mer ro og kontroll over spillet. Midtforsvaret med Torjus og Tomas var litt nølende i starten, men spilte seg stort opp. Spesielt Tomas. Torjus har stor løpskapasitet, og er flink til å komme seg framover i banen også. Marius i målet var litt uheldig ved et par anledninger, og ble også stygt stemplet på foten i 2. omgang. Så det var ikke helt hans kveld. Men den kommer kanskje alt i neste kamp!
Runars gode innsats er alt oppsummert. Stian var denne gang litt for bedagelig, og fikk ikke vist så mye av den fine teknikken og overblikket som jeg vet han har inne. Litt god jobbing med fysikken (kondisen) i sommer, så kommer finspillet også! For med mer ork er det mye lettere å lage gode prestasjoner ute på banen.
Til slutt må Vegard nevnes. Heller ikke denne gang var han på sitt absolutt beste. Litt for ofte forsøkte han å utrette mirakler på egenhånd. Mot sterke og hardtspillende Torridal-forsvarere ble det tungt. Men tre flotte mål, én målgivende pasning og mange andre gode involveringer sier sitt om kapasiteten. Uten Vegard hadde vi sikkert ikke klart poeng i kampen.
Er alle da nevnt? Ja, det tror jeg. Det er voldsomt kjekke gutter å være sammen med dette, og mødrene kan virkelig være stolte av sine håpefulle. Alle har de noe å jobbe med å forbedre på fotballens ulike områder - teknikk, fysikk, taktikk og mentalt/sosialt. Men det er framgang hele tiden, og vi har det alltid moro på trening og kamp. Det er tross alt det viktigste. Selv om vi ikke vinner alle fotballkamper, er guttene sett fra min side et - SUPERLAG!
Hilsen trener Geir
