Vi stilte med et noe redusert lag i antall. Fem stykker var på konfirmanttreff. Heldigvis var våre to nye venner Torjus (bildet) og Trygve fra Åseral på plass. Dermed kunne vi likevel mønstre et fulltallig og bra mannskap. Yuusuf (nedenfor) var også på plass som lagleder igjen. Det setter guttene alltid stor pris på. Lagleder Geir var redusert til heiagjeng på sidelinjen. En plass han med den største glede inntok. For som følge av "degraderingen" kom  han i meget godt selskap med en bukett særdeles hyggelige og sympatiske mødre som hadde kommet for å følge sine håpefulles siste anstrengelser for sesongen.

Forutsetningene for kampen var greie. Med 9-målsseier ville vi få like mange poeng som Lyngdal, og gå foran på bedre målforskjell. Det ble ganske tidlig klart at en så stor seier ikke var innen rekkevidde. Lyngdal er et bra sjuerlag, med en del tekniske spillere som behersker småspillet på en mindre bane godt. Bedre enn oss faktisk. Deres "problem" i denne kampen var i stedet effektiviteten foran mål.

Det ble altså en "slitekamp" på det litt vanskelige underlaget. God ballkontroll og et bra pasningsspill på en ikke helt jevn grusbane krever enormt god teknikk og koordineringsevne. I tillegg - uansett baneforhold - må det være god bevegelse hos de spillerne som ikke har ballen. Man må gjøre seg spillbar, slik at ballføreren alltid har noen å spille ballen videre til. Vi mangler enda litt på alle disse ferdighetene.

Det funket ikke helt i starten, og Vegard var litt betenkt...

I stedet for kontrollerte pasninger fremover i banen, ble det derfor slått mye langt mot enslig spiss Vegard. Resten av laget kom imidlertid ikke "etter". Det ble for lang avstand mellom forsvars- og angrepsleddet. Så når Vegard stusset langpasningen videre, var det ingen til å plukke den ("andreballen" som ekspertene kaller den) opp. De få gangene han fikk kontroll var han tett markert av både to og tre motspillere, og fikk ikke revet seg løs og kommet til åpne målsjanser. Det ble til tider også litt overdrevent mye solospill. Det oppfordret til taklinger fra motspillerne, og Vegard fikk to-tre stygge smeller i anklene. Han ble ganske frustrert etter hvert... Men som alle store fotballspillere ristet han skuffelsene av seg og reiste seg mesterlig. Det kommer jeg tilbake til om ikke så lenge. 

Nå kan kanskje den noe omstendelige innledningen tyde på at den for anledningen "pensjonerte" manager Geir var misfornøyd med guttene i denne kampen. Det er langt fra tilfellet! For i stedet for finspill - noe vi ikke kunne vente under de rådende forhold - viste guttene innsatsvilje av aller beste merke. 

Ole Jakob har hatt en stor avslutning på sesongen 

Spesielt i forsvarsrekka - keeper Marius inkludert. Det var et litt nykomponert forsvar denne gang, med Tomas T på høyre back, Ole Jakob i midtforsvaret og Torjus på venstre back. Det fungerte rimelig bra, noe resultatet - null baklengs - dokumenterer. Ole var stor i midtforsvaret, duellsterk og med innsatsvilje som en løve. Torjus var veldig vanskelig å passere pga. sin store hurtighet. Og Tomas vant mange dueller med sin gode fysikk. Tomas har i tillegg den meget gode egenskapen at han er tett opp i sin motspiller i straffefeltet, og dermed får blokkert mange skuddforsøk. Det var ikke få baklengsmål som ble avverget på den måten.

Tomas T har tatt sjumilssteg fremover som fotballspiller i løpet av året

Hovedproblemet i forsvar var at de tre enkelte ganger ble liggende for mye på rekke (flatt), mens et hovedmoment i godt forsvarsspill er å spille med god "dybde". At man enkelt sagt stiller seg bak hverandre. Den ene må gå på angrepsspilleren som har ballen. Nestemann må stille seg litt bak førstemann, for å være klar til å gripe inn hvis førstemann blir forbipassert. Spesielt i 7-er fotball - der man spiller uten offside - er dette viktig. Da nytter det jo ikke med en "flat" forsvarsrekke for å sette motspillerne i offside når fremspillet kommer....

Som følge av det litt "flate" forsvaret, kom Lyngdal noen ganger gjennom forsvarsrekka og frem til åpne målsjanser. Men i skuddøyeblikket sviktet konsentrasjonen og/eller teknikken, og skuddene gikk - lykkelig for oss! - til side for målet. Eller Marius - for dagen i strålende form - reddet.

Akkurat da vi sleit som mest med å få sving på angrepsspillet midtveis i første omgang, kom den forløsende skoringen. Og den var av det elegante slaget. Vegard - som lenge hadde slitt i motgang - flikket plutselig oppspillet bakfra videre på ett touch til fremadstormende Trygve (bildet, som nå var kommet innpå). Med uhyre enkle grep (det enkle er ofte det geniale) - en lur pasning og et tilhørende løp - var han plutselig alene med Lyngdals keeper. Og uten nøling satte han ballen flatt og hardt forbi den gode Lyngdal-keeperen. Det var vakkert å se på, både det elegante forspillet og den kontante avslutningen.

Andre omgang ble enda mer en "slitekamp" enn første. Lyngdal hadde når sant skal sies et visst overtak i banespillet. De mestret pasningsspillet litt bedre enn oss, og hadde også et par spillere med enormt gode dribleferdigheter. Men som i starten av kampen fikk de ikke dreis på avslutningene. Og Marius bakerst var i det umulige hjørnet. Han reddet flere ganger opplagte skoringer. Til slutt toppet han det hele med en akrobatisk dobbeltredning. Skjønt "redning" - Lyngdal-spilleren satte vel egentlig ballen rett i en liggende Marius på sjanse nr. 2 (returen). Men det er lov å ligge på rett plass! Og fra sidelinjen så det hele usedvanlig spektakulært ut.

Stian spilte mesteparten av 2. omgang på høyre back. De to siste kampene har han hatt et bra oppsving i spillet sitt. Han var en av de få denne gang som maktet å roe seg ned med ballen i beina, og prøve å finne konstruktive pasningsmuligheter fremover i banen. Det vitner om bra fotballforståelse. Han var derfor en av våre beste i denne kampen. Fremdeles er spillestilen noe "flegmatisk" eller laid-back som den kanskje like gjerne kunne kalles. Stian må bare få trent litt mer kondisjon, hurtighet, spenst og styrke - altså med et enkelt uttrykk fysikk - så vil han få enda mye mer ut av sitt fine fotballtalent.

Sondre på midtbanen gjorde også en stor kamp innsatsmessig. Det har vært enorme fremskritt siden sesongstart, spesielt på arbeidsviljen og den fysiske formen. Veldig moro å se. Sondres spillestil kan sies å være nesten motsatt av Stians. Enorm entusiasme (mot Stians mer tilbakelente flegmatisme), men litt "villere" avleveringer og valg av løsninger (der Stian heller filosoferer seg fram til den beste løsningen). Uansett er Sondre utrolig mye mer engasjert og "på" nå enn tidligere. Og husk - god motivasjon og stor arbeidsvilje er et veldig bra utgangspunkt for videre forbedring neste sesong.

Sistemann på midtbanen - Asbjørn - gjorde som alltid en solid innsats. Asbjørn er kjent som kondisjonsfenomenet med tre lunger. Arbeidsviljen er det heller aldri noe å si på. Også nå stod han på i 100. Men på den litt humpete grusbanen - der finspillet uteble og langpasningene florerte - forsvant også teknikeren Asbjørn litt ut av kampbildet. Ballene gikk jo ofte over midtbanen der han befant seg. Dermed fikk han ikke brukt sine gode pasningsegenskaper, og heller ikke evnen til å føre ballen fremover i stor fart.

Pasningsfoten til Asbjørn kom ikke så mye i bruk som ønskelig!

I stedet for at Lyngdal fikk uttelling for sitt spillemessige overtak i 2. omgang, våknet "dyret" Vegard. Han ristet av seg frustrasjonen og smertene i ankelen, og avgjorde kampen med en utrolig sterk og kontant 2-0 skoring. Han fikk ballen på høyre side, litt skrått ut for straffefeltet. Derfra fintet og vendte han bort et par forsvarsspillere, før han med strak vrist klinket ballen i tverrligger-stang-inn. Få - om noen - i Otra kan dra frem slike avslutninger. Det var et supermål, der keeperen knapt rakk å registrere ballen før den suste inn i målet, og en stor revansje for en ellers litt tung kamp fra hans side.

Med 2-0 ebbet kampen ut. Det var en fortjent seier kan vi si, ut fra at guttene jobbet enormt bra i duellene og i tillegg hadde et par matchvinnere i Trygve og Vegard. Det manglet Lyngdal, selv om de nok var bedre enn oss i banespillet og også hadde et par spillere som drillet rundt med oss til tider. Heldigvis var det midt ute i banen de holdt på, og ikke rett foran mål....

Det var et godt oppmøte av foreldre som så denne siste kampen for sesongen. Takk til dere for en flott oppfølging av guttene gjennom hele året. Det er gøy og oppmuntrende for både guttene og oss lagledere når dere tar dere tid å følge med på hva vi driver med.

Takk til Lyngdal også, som måtte ta den lange kjøreturen helt til Evje for å spille gruskamp i flomlys og tilnærmet kuldegrader. Heldigvis - for oss - var effektiviteten i avslutningene heller ikke denne gang på topp. Gratulerer med et velfortjent seriemesterskap i høstserien!

Alt et halvt minutt etter det famøse nederlaget mot Søgne i august var Ole Jakob og resten av gjengen klare til å reise kjerringa. Og reist kjerringa - det har de virkelig gjort!

Og til slutt - TAKK til alle dere som har spilt på laget for en flott gjennomført høstsesong. Det var forsmedelig å reise hjem fra Søgne med 2-11 i sekken. Vi hadde bare vært sju spillere og måtte plassere spilloppmaker og hurragutt Sintayou i mål. Otra stod nok ikke så høyt i sportslig anseelse i Søgne etter den kampen... Men nå er det glemt! Søgne er blitt sist på tabellen, og vi manglet bare noen få mål på å toppe den. Det jeg har satt mest pris på hos dere som har vært med, er den store viljen til å ikke gi opp og reise dere igjen etter nederlag. Det er en viktig egenskap i idrett, men minst like viktig i livet selv.   

Otras lag: Marius Lien, Tomas Telhaug, Ole Jakob Haugen, Torjus Åsland, Asbjørn Kallhovd, Sondre Skjeggedal, Vegard Lien, Stian Ommundsen og Trygve Stokke 

Sondre har fått et helt annet spillehumør i høst!