Opptakten til kampen var temmelig håpløs. Forfallene "rant" inn. Noen var på Syden-tur og noen med "Kvite busser". Ei hadde fått seg ei lårhøne på skolen på formiddagen. Ett kvarter før kampstart var fire spillere på plass... Lagleder Ted Haugen måtte brått ut med ambulansen, og til og med dommeren blei skadet før kampstart.
(saken fortsetter under bildet)
Rannveig kronet sin debut på Jenter-16 med et nydelig skudd som suste opp i nettaket uten at Fløy-keeperen fikk opp armene.
Heldigvis dukket søstrene Saleh opp, og vi fikk overtalt 12 (!!) år gamle Rannveig til å steppe inn og debutere på J-16. Et lykkelig valg! Torgny Byklum blei hyret inn som lagleder. Så da vikardommer Jan-Sverre Jensen omsider trakk luft dypt ned i lungene og peip i fløyta for kampstart, var laget fulltallig med sju spillere og en lagleder, men uten innbyttere. Fløy var noe heldigere stilt, med sine tre ekstra spillere. Men etter flere leie skader i 1. omgang, måtte de også spille mye av kampen med bare sju spillere. Så sånn sett var lagene omtrent like.
Som alle med litt innsikt i den kvinnelige psyke vet, kan jenter i 15-16års-alderen (herunder fotballspillere) være litt "av og på". For å si det mildt... I denne kampen var de så til de grader "på" helt fra kampstart, at det framstod som et lite mirakel. Det var fantastisk å oppleve hvordan jentene snudde det dårlige utgangspunktet til en flott og velspilt fotballkamp. Fra første sekund var hver eneste spiller på tå hev og konsentrert om å gjøre en real innsats. De gikk inn i taklingene med "dødsforakt", men klarte samtidig å være litt rolige med ballen når de fikk tak i den. Slik fikk de til en del bra pasningsspill seg imellom, godt oppbygde angrep og mange avslutninger mot mål.
Det var 6-0 til pause. I andre omgang klarte Fløy å redusere èn gang, før Otra fortsatte målshowet og altså ikke sluttet før det stod 14-1 til hjemmelaget.
Otras mål ble skoret av Kristina Rosten (8), Zehra Saleh (2), Tone Liestøl Olsen (3) og Rannveig Rosten.
(saken fortsetter under bildet)
Zehra jobbet iherdig over hele banen - i forsvar og angrep - og fortjener "innsatspokalen" for alt det gode arbeidet.
Kristina med sine åtte mål var banens suverent beste fotballspiller. Men lille Zehra løp att og fram over hele banen gjennom hele kampen, og må få dagens innsatspokal. Ellers var innsatsviljen helt suveren hos alle som spilte denne kampen. Vi som så kampen fra sidelinja - inkludert bestefar Egil Skaiå - var veldig stolte av jentene.
Lag: Sigrid Å. Byklum, Sara Saleh, Amalie Skaiå Larsen (under), Tone Liestøl Olsen, Zehra Saleh, Rannveig Rosten og Kristina Rosten.
Stykket skulle egentlig også hatt en rosende omtale av innsatsen og spillet til hver enkelt spiller. Men reporter Geir glemte å lagre og de flotte ordene han hadde diktet sammen. Siden den samme mannens korttidshukommelse er begredelig ("teflonhjerne"), er de vennlige ordene nå beklageligvis forsvunnet inn i historiens glemsel.]
