Gutta var bare mellomfornøyde etter kampen

G-15 spilte mot Tveit på Evje stadion torsdag kveld. Gressmatta begynner å bli brukbar, det var et nydelig vær og et minst like fint publikum... Så rammen rundt kampen var den beste. Men vi fryktet en ny solid bakoversveis! Tveit-guttene kom fra 6-6 mot Start, mens vi drog hjem fra byen med 1-17 mot samme motstander.

Frykten for nytt stortap viste seg helt ubegrunnet. Guttene var tent til tusen, og dessuten var keeper Marius endelig tilbake i laget etter sitt leie beinbrudd tidligere i vinter. Det satte en ekstra piff i kompisene.

Vi startet kampen med Marius i målet. Runar, Thomas og Erland utgjorde backrekka. På midten begynte vi med Stian og Asbjørn. Enslig svale på topp var Vegard. Planen var at alle skulle jobbe til de "daua", så var Sondre S og Sondre HO klar til å steppe inn... For å unngå stortap a-la 1-17 mot Start skulle vi holde forsvarsrekka og midtbanen mer samlet som en blokk, med alle spillerne bak ballen når Tveit hadde ballen. I angrep var planen raske baller i retning Vegard i bakrom.

Forsvarsplanen fungerte strålende nesten hele kampen. Tveit var et bedre lag enn oss når det kom til pasningsspill og bevegelse uten ball. De hadde derfor ballen mest i kampen. Men siden vi klarte å holde forsvaret noenlunde samlet som den nevnte blokka, var det ganskje sjelden de spilte seg forbi og helt fram til blank goal. Det ble helst med skudd fra distanse, og mange av disse føyk utenfor mål. Innsatsviljen var formidabel, og endelig begynte guttene å takle skikkelig også. I fotball er det veldig viktig å sette seg litt i respekt, og det hadde spillerne endelig forstått.

Angrepsmessig fungerte den enkle planen ikke like bra. Midtbanespillerne var ikke flinke nok til å slå ballen raskt i bakrommet bak Tveits forsvarsrekke slik vi hadde tenkt. Det ble brukt litt for mye tid på å få kontroll på kula. Noen ganger ble det også litt vel mye ballføring. Derfor kom ikke Vegard på så mange løp alene mot keeper som vi kunne håpet på. Noen gode oppløp var det likevel. Men Vegard hadde ikke helt toppformen inne etter flere dagers sykdom, og klarte ikke å "putte" de sjansene han fikk. Men bevares - i stedet drev både Vegard og Asbjørn på midten til tider sine motspillere til fortvilelse på andre måter - Asbjørn med unik innsatsvilje og ballkontroll, Vegard med fart, ballkontroll og strålende driblinger i alle retninger. Det ble bare ikke fullt så mye tellende resultater av det som vi hadde drømt om!

I plassen kom skoringene ved "poteten" Stian og midtstopperkjempe Thomas. Stian avsluttet først et strålende angrep med å sette inn Vegards eminente tversoverpasning fra kloss hold. 1-0. Det var et klasseangrep! Tveit utlignet fortjent. Men så - med enorm innsatsvilje og litt hjelp fra sine edlere deler - fikk Stian kjempet inn 2-1. Da var jubelen stor, selv om Stian måtte ta en pause med store smerter. Tveit utlignet deretter igjen, og økte til 3-2 rett før pause. Baklengsmålet til 2-3 var av det forsmedelige slaget. Det var møljespill foran mål, og keeper Marius fikk avverget i første omgang. I samme moment skadet han seg i beinet, og ble liggende. Ballen spratt ut i feltet, og en Tveit-spiller satte den i mål med et langskudd til side for en liggende og hjelpesløs Marius på målstreken. Surt baklengsmål, og dessuten måtte Stian da - akkurat som mot Start -overta keepertrøya. Derav kallenavnet "poteten" - for den kan jo som kjent brukes til alt.

Guttene måtte altså gå til pause litt på etterskudd. Det var synd, for alle leverte en kjempeinnsats i 1. omgang. Den beste laget har vist så langt i år!

Kampen sluttet etter dette med en fortjent seier 5-3 til Tveit. Men vi var ikke langt unna. Med litt bedre uttelling på en del av de gode målsjansene vi spilte oss til, hadde det ikke vært noe å si på et litt jevnere resultat heller.

Marius er ikke lenger utslått!

Vikarlagleder Geir er veldig stolt av dette laget! Innsatsviljen var utrolig bra over hele linja. Keeper Marius i mål var endelig tilbake, og hadde mange fine redninger. Litt "kamprusten" selvsagt etter mange måneder på sidelinjen, men eneste måten å komme tilbake i godt slag er å komme i gang med tøffe fotballkamper. Velkommen tilbake, Marius. Runar startet på høyre side i forsvar, og markerte seg igjen veldig positivt. Gutten har en rolig og fornuftig spillestil, som kompenserer for litt tempoproblemer. Runar er en av de som har vokst mest med oppgaven denne våren. 

Runar på høyresiden i forsvaret har som alt nevnt hevet seg mye. Bak den rolige og filosofiske innstillingen skjuler det seg en sterk vilje. Har ikke det beste tempoet i kroppen, men med lure plasseringer og bra fysikk klarer han likevel å stanse mange motspillere.

Stian og Asbjørn på midten er veldig ulike spillertyper. Stian er en ganske klok fotballspiller, som leser spillet bra. Det beviste han tydelig da han skorte det første målet. Ikke alle ville vært så riktig plassert i feltet da innlegget fra Vegard kom. Men Stian luktet selvsagt sjansen og var på rett sted til rett tid! Svakheten for Stian kan bl.a. være at spillestilen til tider blir vel flegmatisk og "laid-back". I en intens fotballkamp er det viktig å være på tå hev hele tiden! Men skoring nr. 2 - en innsatsskoring som involverte omtrent alle vitale kroppsdeler - gav bud om at også innsatsviljen og engasjementet er på veg opp. Strålende Stian.

Otras svar på de to forståsegpåerne på balkongen i Muppet Show: Connie og John-Willy er nok ikke enig i alle lagleder Geirs vidløftige funderinger, men det får stå sin prøve...

Asbjørn er den rake motsetning til Stian. Mannen fra Dåsvannsdalen er et kondisjonsmessig unikum. En grundig legeundersøkelse ville trolig avdekke at gutten har tre lunger. Den enorme kondisjonen er kombinert med en uimotståelig innsatsvilje og innstilling. Dessuten bra teknikk og ballkontroll. Problemet for Asbjørn er i stedet av og til å få gjort de rette valg ute på banen. For mye ballføring, kombinert med avdribling forbi sterke motspillere, er utrolig tungt i lengden. I tillegg bruker man mye mer tid på å føre ballen framover enn om man slår en pasning. Overdreven ballføring sinker derfor overgangsspillet (raske kontringer). Når Asbjørn bare blir litt flinkere til å gjøre de rette valgene - slik at han fører ballen når det er lurt og slår pasning til rett tid - blir han en nesten uimotståelig spiller på dette nivået.  

Asbjørn gir alltid alt! Her har han gitt litt for mye på sykkelsetet, og deiset i asfalten...

Vegard på topp er vår mest komplette spiller i utgangspunktet. Sterk fysisk, enormt gode dribleferdigheter og et knallhardt skudd. Vristsparket til Vegard er blandt de aller beste i Otra - alle voksne inkludert. Akkurat i denne kampen fikk han likevel ikke full uttelling. Han kom seg til en del sjanser, men var ikke helt heldig med avslutningene. Han fikk heller ikke alltid pasningene i rett øyeblikk, slik at han kunne få utnyttet sin gode fart. Vegard jobbet likevel uttrettelig hele kampen igjennom, og bidrog sterkt med to målgivende pasninger. Skoringene kommer!

Sondre HO kan både skore og spille forsvar: Her skorer han i forrige hjemmekamp mot Hånes

Sondre HO ble brukt flere plasser på banen. Best var han i 2. omgang, da han storspilte på høyre back. Han fikk roet seg ned, og slo gode pasninger med bra adresse framover i banen. Det var slutt på nølingen og de litt farlige pasningene innover mot eget mål. Sondre har fin teknikk og ballkontroll. Så når selvtilliten nå ser ut til å øke, kommer han helt sikkert bare til å vise seg mer og mer fram på banen. Dette var ihvertfall den beste kampen vikar Geir har sett ham spille.

Sondre S er en annen spiller som er i god framgang. Tidligere har han til tider virket noe uinteressert og uinspirert. Men de siste par kampene har innsatsviljen vært på topp! Sondre har bra fart i beina, og er flink til å føre ballen med stort tempo. Foreløpig mangler det litt på å gjøre de lure valgene. Når skal jeg gå med ballen og når bør jen sende den til en bedre plassert medspiller?? Evnen til å gjøre de lure valgene kommer med mye trening, særlig kamptrening. Så det er bare å stå på og trene Sondre, så vil det snart løsne for fullt!

Sondre skal dessuten ha honnør for å prøve å utføre et kunstverk av en skoring: På nesten blankt mål forsøkte han å skore med et avansert hælspark. Ballen gikk dessverre utenfor, og det hadde nok vært lurere å sette bredsiden til... Men tøft å prøve uansett!

Dette var en aldri så liten oppsummering av kampen. Jeg - altså lagleder Geir - er noe surrete i hodet for tiden, så det skal ikke garanteres at alt er helt 100 % riktig eller forstandig. Men jeg håper det skinner gjennom at jeg er veldig fornøyd med alle som var på banen denne gang, og veldig takknemlig for å kunne være lagleder for så fine gutter. Det viktigste med fotball på vårt nivå er å ha det gøy sammen, og det håper jeg alle hadde denne gang!