Foto: Setesdølen
Fra venstre: Cecilie Helen Ohna, Gry Fossan, Stine Marie Holene Larsen, Sunniva Rosseland, Siv Therese Kile Lie, Siren Hasseldal, Svein Arne Haugen (trener), Kristin Skjeggedal, Anne Jorunn Håvorstad Homme, Katrine Dåsvatn, Margrethe Roel Omland, Heidi Hannaas.
Maskoter: Bjørnar på mammas arm og Eline foran.
I sekretariatet i bakgrunnen: Tony Halsall og Per Eivind Weckhorst.

Otrajentene kom best i gang og gikk opp i en 4-1 ledelse. Vi følte egentlig allikevel at det ikke var fordi vi spilte så godt. Vi var litt heldige med dårlige avslutninger fra Nærbø samtidig som 3 av våre 4 første mål kom på straffe. Mål er mål, men det løsnet liksom ikke. Vi slet oss til straffene uten å ha noe særlig glid i spillet.

Resten av omgangen fortsatte på samme måte. Vi slet og vi slet uten å komme ordentlig på offensiven. Nærbøjentene vekslet mellom litt ulike modeller i forsvar, men felles for dem var at de var offensive og forstyrret spillet vårt voldsomt. Rogalendingene var også veltrente og var veldig sterke en mot en. Vi gikk til pause med ledelse 10-8 uten å ha den helt gode følelsen.

I andre omgang fortsatte slitet. Vi maktet ikke å få tempo, bevegelse og hurtige ballvekslinger. Det ble hele tiden litt for langsomt. Vi holdt litt for lenge i ballen, vi startet bevegelsene litt for seint og med mye klister på ballen ble korte pasninger og innspill vanskelige å utføre. Nærbø fikk en god periode der de tok oss igjen og gikk forbi.

Etter en time out klarte vi å få opp tempoet igjen og vi hadde 4-5 flotte angrep med høyt tempo og scoring. I samme periode klarte dessverre Nærbø det samme. De svarte umiddelbart hver eneste gang og stillingen forble lik.

Nok en gang begynte vi å slite litt ekstra og vi slapp Nærbø fra oss. Stemningen var ikke helt på topp og alt så vanskelig ut.

Så skjedde det veldig mye på kort tid. Nærbø tok en time out. Det var akkurat det vi trengte. Vi mannet hverandre opp. Vi snakket nok en gang om bevegelse på ball og bein. Vi snakket om hvordan backene kunne bevege seg og vi fant ut at nå var det bare å gi blaffen i alt og kjøre på med alt vi hadde. I forsvar hadde Kristin Skjeggedal forsøkt å legge seg ut, og vi forsatte med dette. De to yngste på laget: Anne Jorunn Håvorstad Homme og Siren Hasseldal økte tempoet i ballen betydelig etter dette. Jentene på benken bestemte seg samtidig for å gi alt stemmen kunne tåle for å støtte dem som spilte og vi fikk en skikkelig positiv boost.

Det var som om vi plutselig spilte en helt annen kamp. Forsvaret var knallgodt og Nærbø slet med at Kristin lå fremme og forstyrret dem. Det som kom igjennom reddet Gry Fossan mesterlig gang på gang. Fremover økte takten og Siren fant plutselig ut akkurat hvordan hun skulle løse dette. Hun spilte utrolig smart og godt i sluttminuttene. De siste minuttene vant vi 6-1. Vi gikk fra to mål bak til tre mål foran i det som ble den største oppturen i år. Det er så utrolig godt å dra det i land når vi sliter så lenge.

Gratulerer jenter. Nok en gang beviser dere at dere ALDRI gir dere så lenge det er håp.

Når vi vinner, så er det selvsagt mange som fortjener skryt, men jeg nevner de viktigste: Banens beste i dag var Gry i buret. Utrolig solid. I forsvar var Kristin som vanlig veldig sterk og god, men også Siren var utrolig sterk. Fremover har jeg nevnt Anne Jorunn og Siren som fikk opp takta, og Siren som spilte mesterlig på slutten av kampen. Dette var nok de avgjørende faktorene i dag.

Kampens toppscorere ble Heidi Hannaas og Margrethe Roel Omland med 7 mål hver.

Takk for kampen, jenter.
Svein Arne