Hovedpoenget i fotball er å skore mål. For å få det til må vi komme oss forbi våre motspillere med ballen i behold, komme helt fram til motpartens mål, og til slutt få ballen inn i kassa. Det fins mange metoder for å få det til. Man kan "pælme" ballen langt avgårde forbi motspillerne og se hva som skjer. "Slå langt" som det så fint heter på fotballspråket. Man kan drible seg forbi motspillerne. Det er tøft å se på. Men som regel stopper det opp lenge før vi kommer fram til motstanderens mål. Eller man kan prøve å spille seg forbi motspillerne med kontrollerte pasninger.

Hva som er best, avhenger av hvem du spør. Drillo har et annet svar enn Alex Ferguson. Men ihvertfall prøver praktisk talt alle de beste fotballag i verden å spille seg framover i banen med kontrollerte pasninger. Mange mener til og med at gode pasninger er det aller viktigste i fotball.

Mandag kveld fikk G-12 endelig til et bra pasningsspill ute i banen. Spillerne som var uten ball gjorde seg hele tiden ledige. Dermed kunne den som hadde ballen som regel finne en medspiller å sende ballen til. Slik kom laget seg framover i banen med kontroll på ballen. Og det ble mange fine avslutningsmuligheter. Det var rent ut vakkert å se dette pasningsspillet, spesielt i første omgang.

Det stod 3-1 til pause. Minst to av, men kanskje alle tre, målene ble skoret av Kristian som lå og lurte i rommet rett foran Vindbjarts keeper. Men det mest imponerende var altså småpasningsspillet som førte fram til alle sjansene.

I andre omgang gikk det litt tråere med pasningsspillet. Guttene skorte likevel tre mål til, og sikret seieren. Det ble litt mer solospill og noen flere forsøk på skudd fra langt hold. Det kan være bra løsninger det, men ofte er det et klokere valg å spille til bedre plasserte medspillere. Den klokskapen kommer med alder og mer trening. Så det er bare å stå på og trene - spille fotball mest mulig!

Alt i alt var dette den beste kampen vi har sett guttene spille. Framgangen er enorm i forhold til det som ble prestert i starten av sesongen. Det gode pasningsspillet var som alt nevnt den største gleden å se. Her bidrog alle som var med på en veldig positiv måte. Av enkeltspillere kan vi denne gang kanskje nevne Jan Olavs innsats i mål. Han var veldig sikker og god (og litt heldig et par ganger!). Han hadde rett nok en "Myhre light" på baklengsmålet, men det var bare en liten skjønnhetsfeil i en ellers bra kamp! Så gjorde også Erlend (bildet) på backen en kjempekamp. Innsatsviljen og innstillingen er det ingen som tar ham på, den er fantastisk, og denne gang traff også mange av pasningene medspillerne lenger framme i banen. Og til slutt fortjener måltjuven Kristian en ekstra stjerne i boka. Han kan se liten og sped ut der han lunter rundt i målfeltet, men synet bedrar... Bak den uskyldige fasaden lurer det en ekte måljeger.

Men det var altså samarbeidet i laget - samspillet - som var den store overraskelsen. Kjempebra, gutter!