Kjempeopplevelse!
- av foreldrekontakt Geir Daasvatn -
Hanna storspilte i innledningen av kampen. Her skorer hun et fint mål fra vingen. Se høyden i innhoppet!
Jenter-13 drog til bortekampen mot AK-28 2 i Odderneshallen lørdag ettermiddag med bange anelser. I siste hjemmekamp tapte vi med utklassingssifre mot Froland, etter heller middelmådig innsats. AK-28 derimot kom til kampen mot oss med et solid uavgjort resultat mot samme Froland. Så vi fire foreldre som var med på turen fryktet nok innerst inne en ny liten nedtur, selv om vi ikke sa et pip til jentene om det...
Også jentene virket litt betenkte før start... Men pep talken til Cecilie må ha gjort underverker på selvtilliten
Det skepsisen kunne vi spart oss for! Jentene spilte kjempebra i store deler av kampen. Det var topp innsats og knalltøffe taklinger i forsvar, og både gode skudd og gjennombrudd i angrep. Bakerst stod "Pålen" Beate som en vegg. Bare i de første ca. 10 minuttene av andre omgang var det litt slapt og ukonsentrert - i begge ender av banen.
De gode AK-28 jentene fikk smake litt skikkelig dalekraft...
Med litt hjelp fra betong-Linn Marie fravrister Hege-Lill AK-28 spilleren ballen
Jeg vet omtrent ikke en "puck" om hvordan håndball skal spilles på den beste måten. Så jeg skal overlate den faglige bedømmingen av jentenes innsats til lagleder Cecilie. Men ihvertfall syns vi foreldre på sidelinja - Rita, Torgny, Olaf og Geir - at dette var en av de morsomste kampene vi har sett med laget på lenge.
Kristin traff ikke på alle skudd, men fy søren så gøy de gangene det klaffet. Det må være lov å si selv om jeg egentlig er inhabil og dermed skriver med store skylapper...
Personlig syns jeg det kanskje mest inspirerende med idrett er når de litt underkjente "underdogs" begynner å få det til. J-13 lagets vingspillere Marthe, Lise og Hanna (Marita manglet i dag) har slik jeg har sett det vært heller lite med i spillet i mange av kampene så langt. Mye av spillet har vært konsentrert midt i banen. Fra fotballen - som jeg kan litt mer om enn håndball - vet jeg inderlig godt hvor mye det betyr at alle er med for fullt. Hvis vingspillerne aldri blir brukt, spiller vi jo egentlig 9 mot 11. I tillegg til å spille i undertall, noe jeg skjønner er kanskje enda tyngre i håndball enn fotball, er det jo opplagt mye lettere for de 11 på motstanderlaget når de kan konsentrere seg om bare 9 motspillere! Selv uten innsikt i håndballspillet må vel det samme gjelde der?? Hvis vingene ikke blir brukt, kan jo forsvarerlaget konsentrere seg om de fire andre. Det må vel nesten være som å spille med to utviste spillere - hele tiden?? De håndballkyndige får arrestere meg hvis jeg tar feil, men enn så lenge er det nå slik jeg oppfatter det...
Nok om det - denne gang blomstret også kantspillerne opp! Hanna var strålende, og skorte flere mål alt i innledningen av kampen. Det skjedde både på straffe og med kraftfulle innhopp fra vingen. Det var egentlig hun som drog showet i gang. Dermed ble AK-28 spillerne mer oppmerksomme på henne, og måtte trekke forsvarslinjen lenger utover mot kantene. Det skapte selvfølgelig større avstand mellom spillerne i midtforsvaret til AK-28, og gjorde det lettere for backene våre å komme til avslutninger.
Lise og Marthe fulgte godt opp. Lise forsøkte seg på både straffekast og innhopp. Uten å lykkes denne gang. Marthe gjorde også et godt forsøk fra kant, uten tellende resultat. Men min filosofi på dette er "uhyggelig" enkel. Null forsøk kan umulig gi noe annet enn null mål. Det er ren matematikk. Hovedoppgaven i håndball - og fotball - er å skore mål. For å få mål er vi nødt til å prøve! Og alle som prøver å få til noe - i håndballen eller livet i sin helhet - mislykkes innimellom. Spesielt i starten blir det frustrerende mange forsøk uten resultat. Men da gjelder det å være tålmodig, ikke minst på tribunen. Å "kjefte" på noen som gjør et ærlig forsøk fører som regel til færre forsøk fra denne spilleren, og dermed garantert færre mål i lengden. Det er ren matematikk -igjen! Så "underdogsene" Lise, Marthe og Hanna sin framgang i det siste er det jeg syns er aller mest moro med laget akkurat nå!
Lise gjør et strålende innhopp fra kant, og avslutter bra. Dessverre treffer ballen underkant av tverrliggeren, og spretter ned utenfor målstreken. Neste gang sitter den, Lise!
Beate redder straffe i nødens stund
På slutten av kampen ble det skikkelig hektisk. AK-28 var et flott lag, med gode og sympatiske jenter. De kunne like gjerne vunnet kampen. Men vi hadde "veggen" Påle-Beate bakerst. Det ble helt avgjørende for at vi kunne vinne. Da AK kjørte på og var i ferd med å ta styringen, stod hun gang på gang i vegen for skuddene som kom. Uten hennes redninger i denne kritiske fasen av kampen ville vi nok fått en sur og lang tur hjem. På stillingen 11-11 få minutter før slutt kom toppen av kransekaka: AK-28 fikk straffe, og en god anledning til å ta den avgjørende føring i kampen. Beate ville det annerledes. Med et tigerutfall reddet hun skuddet, og Olaf på sidelinja fikk - heldigvis - pusten tilbake...
Beates storspill og avgjørende strafferedning inspirerte resten av jentene til en siste kraftinnsats. Hege Lill skøyt inn seiersmålet til 12-11, og med bruk av enda litt rå dalekraft - og noen fremragende lagledergrep fra Cecilie - rodde vi seieren i land.
Vi foreldre på sidelinja vil si takk til alle jentene og Cecilie for den flotte opplevelsen det var å være med dere på denne turen. Takk også til AK-28 jentene for en fin kamp i den rette stemning. Vi vil gjerne også gratulere AK-28 med det nye flotte klubbhuset. Der var det veldig trivelig, og dessuten mulig å få både kaffe og gode vafler av (nesten) samme standard som i Gry-kiosken i Otrahallen.
De "håndballfaglige" utlegningene overlater jeg altså til adskillig mer kompetente Cecilie å foreta ved en passende anledning!
Hvis noen har lyst til å se flere bilder fra det fine oppgjøret, finnes disse her (trykk på lenken):