JAAAAAAA!!!!

I garderoben før kampen var vi enige om at torsdagskampen mot Våg måtte ut av systemet. Det var en helt annen stemning i laget fra første stavtak. Alle var ganske nervøse, men ingen ville vise det. En ekstra utfordring i dag var også at vi kun hadde med en linjespiller. Det ville bety at noen måtte avløse Line litt inni mellom, og det er ingen lett jobb, spesielt i forsvar. Derfor var garderobepraten preget av gravalvor og fnisete latter om hverandre. Planen var: stå godt sammen i forsvar og kjøre flat pedal i kontraløpene. Enkelt…

Første omgang startet forrykende! I forsvar sto vi sammen og jobbet utrolig godt på hver spiller og hver ball. Særlig Lene B. gjorde en formidabel jobb mot en hardtskytende venstreback. Spind måtte slite for å få til avslutninger, og de få som kom gjennom, ble stoppet av Silje. Framover holdt vi høyt tempo i ballen, og avtalene Maia så eminent satte i gang, de satt som bare det. Spesielt var samspillet mellom Margrethe og Heidi på venstrekanten særdeles glimrende. Også Line, da! Alene på linja sto hun fantastisk godt i forsvar, samtidig som hun jobbet knallhardt framover i angrep i HELE omgangen! Plutselig ledet vi 6-1! Men så ble 7-2 til 7-4 og 9-6. Margrethe ble satt ut med frimerke og Spind klorte seg fast, men vi holdt avstanden. Til pause ledet vi 15-8!

I pausen var det lett å finne svar på det evige «pausespørsmålet» vi alltid stiller: Hva er det som fungerer? Og det var mye! Men utfordringen var jo å holde på ledelsen… Derfor skulle vi være litt mer kyniske når vi hadde ballen, og jobbe lenge nok til at vi kunne komme på gode, gjennomtenkte avslutniger. Et viktig prinsipp i håndball er nemlig at: «så lenge vi har ballen, kan ikke de andre score».

Og andre omgang startet som den første sluttet. Vi holdt unna med å være himla gode i forsvar. Men så -etter ca. 10 minutter-fikk Spind litt los. Vi måtte gjøre det vi hadde fryktet, nemlig gi Line en pause. Da fikk Spind utnyttet linjespilleren sin, og de fikk flere straffer. De gikk fra 21-13 til 21-16 på kort tid, og da var det 13 minutter igjen. Vi måtte ta en time-out og samle troppene igjen. Vi satte utpå Sunniva igjen, fordi hun er et «powerhouse» av fart og styrke. Og det var et sjakktrekk. Hun storspilte i disse avgjørende minuttene og sikret så stor ledelse at de ikke kunne ta oss igjen. Og så startet sjarmøretappen:
På tribunen ljomet «Seieren er vår» og «Heia Otra, heia Otra!!!» i taktfaste brøl. Dere bar oss fram, og vi er så utrolig glade for at vi greide brasene i dag! For dere, for oss og for Otra håndball.

Laget i dag: Silje Hodne Kleven, Anita Skoglund, Margrethe Roel Omland (6), Kine Roel Omland (1), Sunniva Rosseland (4), Katrine Dåsvatn, Maia Risdal Haugland (5), Line Smeland (1), April Ann Dunwell (1), Heidi Hannaas (7), Lene Bjoraa.

Noen «fun facts» om sesongen 2012-2013:
• 22 spillere i alt
• 14 spillere pr trening i snitt
• 18 spillere på scoringslista
• 22 kamper
• 16 seiere, 2 uavgjort og 4 tap (ikke for samme lag to ganger!)
• 2 trenere
• 90 mil i bil
• Ubrukelige mengder SNØ
• 1 julebord
• 110 treningstimer
• 1 000000 gode minner
Så takk for i år kjære spillere (og mennene og barna deres), medtrener Anne Berit (viktigste støttespiller), tribuneslitere, styret, sekretæriat, kioskansvarlige, gjestespillere på trening(dere vet hvem dere er), herrelaget (med Per Eivind og Tony i spissen), som har støttet oss i tykt og tynt og inspirert og heiet, motspillere, dommere og Gunnar Dyrland-han som har sett bortimot alle treningene våre OG kampene og som alltid er like blid og imponert, uansett hva vi finner på
Aller ærbødigst
Laila Tjessem Våge
hovedtrener Otras gulljenter