Centralforeningen hadde som formål å utbre "Ferdighet i legemsøvelser og våpenbruk blant alle samfunnsklasser av det norske folk". Foreningen la hovedvekten på våpenbruken, og oppfordret sterkt til danning av lokale skytterlag.
Den norske staten så med velvilje på skytterlagene. Det hadde sammenheng med fotsoldatenes rolle i det miltære forsvaret på den tid.
Centralforeningen hadde også utbredelse av "legemsøvelser" på programmet. Disse kom imidlertid i denne første perioden litt i skyggen av skytingen.
(Kilde: Matti Goksøyr, Historien om norsk idrett, 2008)
Så kom en rekke navneendringer:
I 1893 til Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, i 1910 til Norges Riksforbund for Idræt, i 1919: Norges landsforbund for Idrett. Deretter Sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, før organisasjonen tok navnet Norges Idrettsforbund i 1946. 50 år senere ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité slått sammen til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.
(saken fortsetter under bildet)
Norges olympiske komité i 1906. Bildet tilhører NIF
Norges Funksjonhemmeds Idrettsforbund (NFI) ble lagt ned med virkning fra 31.12 2007. Nå har særforbundene ansvaret for funksjonshemmede i sin idrett. Forkortelsen NIF vil dermed stå for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. I dag er NIF Norges største frivillige organisasjon med vel 2,1 millioner medlemsskap og 11.936 idrettslag organisert i 19 idrettskretser og 54 særforbund. Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert fjerde år.
Du kan lese mer om den spennende historien til idrettsbevegelsen i Norge her.