Notto sendte stemninga til himmels!
Tekst: Geir Daasvatn Foto: Rune Telhaug
Notto (helt t.h.) skorte 5-5 rett før slutt, og berget uavgjort. Her et godt headingsforsøk litt tidligere i kampen
Den rekordtidlige serieåpninga kom litt bardus på oss. Treningsgrunnlaget har ikke vært det beste. Vi har også fått trent veldig lite ute på vanlig bane. Men nå er treningene inne i greit organiserte former, og vi ser bare framover!
Den første kampen ble altså spilt på bortebane - Solvika kunstgress på Hånes. Det var utrolig fine forhold å spille fotball under, i forhold til "sandørkenen" her hjemme. Stemninga var god, og alle gledet seg enormt. Pga. noen forfall i "stallen" var Abdul, Notto og Tor "lånt inn" fra G-14. Det skulle vise seg å være en gylden låneavtale!
Men først måtte vi en tur i kjelleren... Kampen åpnet fryktelig! Guttene var fortsatt i samme "kosestemning" som på trening, og virket helt å ha glemt at fotball er en KAMP (derav navnet fotballkamp) for å vinne overtaket på banen. Tveit-guttene derimot var klare til kamp og på hugget fra første sekund. Vi stod forsiktig og kikket på, mens målene trillet inn... 0-2 etter ca. 10 min. Og 0-3 straks deretter da Erland - tilsynelatende - var alt for passiv og lot en Tveit-spiller skore enkelt fra kort hold. Den dypeste fortvilelse var i ferd med å sige inn over støtteapparatet på sidelinja...
|
Det står 0-3 midtvegs i 1. omgang, men John-Willy er sikker på at dette skal vi få snudd!
|
Så viste det seg rett etter at Erland var blitt skadet i hofta i en duell litt før i kampen, og hadde skikkelig vondt. Han kunne knapt verken løpe eller puste. Men han ville så gjerne være med, og trosset smertene og spilte videre. Etter 0-3 skoringa - som han altså egentlig var helt uskyldig i pga. skaden som gjorde det umulig å takle - skjønte han nok at det ikke gikk å spille videre. Han bad da pent om å få lov til å bytte. Der og da skjønte vikartrener Geir at det var mye mer "guts" i guttene enn de hadde vist så langt i kampen. Og en god følelse for at kampen ikke var tapt til tross for den håpløse starten bredte seg under hårtustene. Dessuten bakket predikant John-Willy på sidelinjen - med sin grunnfestede personlige tro på at undere KAN skje - som alltid opp guttene etter beste evne (bildet t.v.). Og den evnen er stor! Når vi i tillegg også hadde Otras kanskje eneste like entusiastiske supporter - den stolte pappa Rune Telhaug - med på turen, snudde vinden!
|
Guttene gav ikke opp, og toppskorer Vegard fikk etter flere temmelig håpløse forsøk endelig hull på byllen. Redusering til 1-3 og den onde spiralen var snudd. Vegard gjorde også 2-3 da han omsider traff skikkelig med ett av sine beryktede vristskudd. PANG sa det bare, og ballen var i nettaket. Vegard er kanskje Otras aller beste skytter for tida, uansett alder. Fortsatt mangler litt ro og presisjon i avslutningsøyeblikket, men du verden for et potensiale!
Dessverre økte Tveit til 4-2 ikke lenge før halvtid. Men da guttene gikk til pause var stemninga snudd og alle skjønte at her var det muligheter til et bra resultat.
Andre omgangen ble nesten som en åpenbaring. Nå hadde vi funnet en lagoppstilling som funket. 2-3-1 med Notto på topp og Vegard mer tilbaketrukket til venstre på midbanen. Innsatsen var formidabel. Torjus gikk foran med en utrolig kampglød - en vanlig egenskap for alle åsdøler - og fikk dradd de andre med. Nå var vi endelig først på ballen, og vant mange av de tette duellene. Med mer kontroll på ballen begynte guttene å slå pasninger langs bakken til ledig medspiller. Vi fikk dermed et klart spillemessig overtak ute på banen. Gang på gang førte vi opp gode angrep. Det var fine oppløp langs kantene, særlig med Stian på høyrekanten, og raskere kontringsangrep. Flere ganger kom vi i overtall mot Tveit-forsvarene. Men litt ukloke bevegelser og plasseringer på spillerne uten ball gjorde at mulighetene litt for ofte rant ut i sanden. Men det å gjøre litt klokere løp uten ball for å støtte ballfører er noe vi kan trene på med enkle grep. Så når vi bare får øvd oss litt mer, kan det bli enda morsommere kamper utover i sesongen.
Abdul (liggende) skorer ett av sin to mål
Abdul fra G-14, som altså var to år yngre enn de fleste andre på banen, hadde i første omgang dominert på midtbanen med fine krosspasninger ut mot kantene. Særlig mot Sondre som gang på gang kom på løp oppover langs sidelinja. Nå i andre omgang viste Abdul en annen fin side som fotballspiller - han satte inn to bra skoringer! Dermed 4-4 og elektrisk stemning hos oss tre voksne på sidelinja. Men - som predikanten John-Willy nok ville sagt det på sine fredagssamlinger på Pernille: "Hvor lenge var Adam i Paradis?" Ikke lenge - faktisk bare et par minutter. Tveit kom litt mer med mot slutten av 2. omgang. Etter et uvanlig heftig møljespill foran Marius var Sintayou uheldig da han ville pirke ballen tilbake til målmann Marius - han trillet i stedet ballen i eget mål... Men Sintayou spilte den beste kamp undertegnde har sett av ham, så det er ingen grunn til å deppe over uhellet.
Korner-situasjon i 2. omgang
Guttene hadde som alt nevnt for lengst ristet av seg tafattheten fra starten av kampen. De ble derfor ikke vippet av pinnen av det uheldige baklengsmålet. De stod på videre, med en forkjølelseplaget Torjus i spissen som den reneste løpsmaskinen. Innsatsviljen gav resultater. Et langt framspill til utrettelige Notto alene på Tveit sin banehalvdel så ut til å bli akkurat litt for langt: Keeper var på veg ut og så ut til å nå ballen først. Men Notto lot seg ikke affisere av den lave oddsen. Ørlitegranne nøling hos Tveit-keeperen i siste øyeblikk, og en ufattelig lang tå hos ellers lille Notto, gjorde at Notto kom først på ballen og fikk tuppet den forbi keeper og inn i det tomme målet. 5-5 og utligning! Predikanten - med det betegnende navn www.himmelveien.net på nettstedet sitt - var i ekstase, og Telhaug senior var i den syvende himmel. Dette var utrolig moro!
Tomas (nr. 11) avgjør nesten -men bare nesten - kampen med sin gode heading helt mot slutten av spilletida. Vi skimter pasningslegger Sondre helt ute ved hjørneflagget
Helt på slutten av kampen kom en stadig mer dominerende midtstopper Telhaug junior opp på et hjørnespark. Tomas gikk fint opp i lufta, headet knallhardt og helt etter boka ned i bakken, men dessverre en halv meter til side for stolpen. SÅ lite manglet på at omvendelsen skulle være fullstendig i denne fine men litt kalde vårkvelden i Kristiansand.
Men 5-5 var et greit resultat. Tveit var fullstendig overlegne mesteparten av første omgang. Otra kom sterkt i andre omgang, men var kanskje ikke like dominerende som Tveit hadde vært i første halvdel. Så uavgjort var vel rettferdig. Klart Tveit var skuffet som ledet så klart. Men det er ofte avslutningen av en fotballkamp som huskes best. Og for oss var den helt elektrisk - nesten som en åpenbaring. Nå er det ingen i dette laget som lenger tviler på at vi kan - hvis vi vil!
 |
Marius i målet var litt uheldig ved et par av baklengsmålene i 1. omgang. Men det har blitt lite eller nesten ingenting av keepertrening i vinter. Da er det helt naturlig at grep og reaksjonsevne ikke er helt på topp. Det kommer etter hvert som vi kan intensivere keepertreninga utendørs. I 2. omgang var Marius meget god, spesielt i igangsettingen av spillet. Hans gode utkast til medspillere i ledige posisjoner ut mot kantene var veldig viktige for at vi kunne få et spillemessig overtak utover i kampen.
|
Midtstopperne Tor og Tomas åpnet famlende, og var for langt unna motspillerne når de kom inn i farlig område foran vårt mål. Angrepsspillerne må ikke få skyte uhindret fra 7-8-9 m. Dette fikk de justert etter hvert. Ut over i 2. omgang var duellstyrken og samspillet mye bedre, og Tomas fikk også brukt sine lange klyv til å drive ballen framover i banen. Torjus kom inn på midtstopperplass deler av 2. omgang. Han var i den perioden meget god. Løpskraften er stor, og innsatsviljen var enorm til tross for pusteproblemer.
Abdul sentralt på midten var én av få som var opp mot vanlig standard i 1. omgang. Han slo mange fine krosspasninger. I 2. omgang skorte han i tillegg to mål. En flott kamp.
|
Sondre var kantspiller på midtbanen. Han har gjort enorme framskritt som fotballspiller de siste par år. Fysikken er blitt mye bedre, kanskje på grunn av all håndballtreningen, og spillestilen og innsatsviljen mye tøffere. Et problem for Sondre er at han litt for ofte velger dårlige løsninger i spillet sitt. Det kan være å drible når en pasning hadde vært bedre for laget. Eller pasning når et kanonskudd i nettaket hadde vært det beste. Men dette jobber Sondre bra med, og har framgang hele tiden.
|
Sintayou (t.v.) og Sondre var fulle av pepp!
|
Vegard skorte to mål igjen, hvorav det ene var et av de vanlige kanonskudd. Vegard er god og dominerer på banen selv om han ikke hadde sin aller beste dag denne gang. Noe hemmet av skade var han også.
Sintayou kan med jevne mellomrom få selv den mest sindige trener til å rive av seg hårtustene. Men denne kvelden var han endelig fullt konsentrert på fotballkampen. Stor innsatsvilje og mye jobbing uten ball. Supert, Sintayou.
Stian overrasket også veldig positivt i denne kampen! Ofte har han en litt vel flegmatisk spillestil, der duellstyrke og løpsvilje ikke er de mest framtredende egenskaper... Nå fikk han utnyttet sin gode teknikk og spilleforståelse, og stod bak mange fine angrep opp langs høyrekanten.
Notto spilte en knapp omgang. Men på denne korte tida fikk han vist seg fram som en veldig energisk og pågående spiss. Etter et par litt ubesluttsomme avslutninger samlet han alle krefter og løp inn 5-5 målet til enorm begeistring på sidelinja.
Den uheldige i kampen var Erland, som skadet seg alt etter noen få minutters spill. Han fikk dermed bare være med på nedturen til 0-3. Skuffelsen døyvet han med å fravike fra sin vanlige meny etter kamp - agurk og 1 l appelsinjuice. Nå ble det i stedet ei cola og ei brødskive. Men vi vet hva som bor i Erland, og han er garantert tilbake som solid midtstopper i neste kamp.
Dermed skulle det meste - høyst subjektivt! - være sagt om kampen? Det er ingen "Drillo-analyse", men likevel... Jeg håper det skinner gjennom at det var utrolig moro å være med guttene denne kvelden. Resultatmessig en stor opptur for oss, og en god inspirasjon til å stå på videre. Spesielt moro var det at de tre "leiesoldatene" fra G-14 markerte seg så fint. Vi kommer nok til å forsøke oss på leiemarkedet også senere hvis det er behov. Takk også til Rune og John-Willy. De bidrog ikke bare til en vellykket serieåpning gjennom sine eminente sjåføregenskaper, men også i kraft av en umåtelig stor entusiasme på sidelinja.
Laget i åpningskampen 2010