Keeperproblemet løst!

Det har lenge vært usikkert hvem som blir veteranlagets sisteskanse i høstkampene. Førstekeeper Tim Davis har slitt med en lei skulderskade denne sesongen. Så langt har han ved hjelp av enormt inntak av et spesialimportert skotsk bedøvingsmiddel holdt ut smertene og fullført de fleste kampene. Men nå har samboer Gjertrud visstnok sagt stopp. Hun har som alle andre sett at Tim er en villstyring, og at all den skotske spesialmedisinen han har måtte tylle i seg denne våren har ikke gjort ham enklere å hanskes med... Tim er en gentleman, og lytter selvsagt til den slags innspill fra høyeste hold. Så dermed har han beklageligvis måtte kaste inn håndkleet, og han meldte for få dager siden fra til lagledelsen at han dessverre ikke kan forsvare buret resten av sesongen.   

Sorry, lads

Dette satte naturligvis lagleder Roald Kjetså i en lei kattepine. I mangel av en utpreget "target man" har han basert mye av spilleopplegget til rullatorgjengen denne sesongen rundt Tim. Når bakerste mann omtrent ikke slipper inn mål, trengs det ikke så mange skoringer for å vinne heller...

Roalds første tanke var nok å stable evigunge Geir Daaasvatn på beina igjen. Daasvatn spilte som kjent en fabelaktig kamp i mål i 1983, da han måtte steppe inn som reservekeeper og Otra helt overraskende drog i land en legendarisk 2-1 seier over det tidligere storlaget Larvik Turn. Men alderen har begynt å innhente den mannen, og han er for tiden ikke like gangfør som tidligere (bildet over). Så unge Daasvatn var aldri med i diskusjonen som noe reelt alternativ denne gang.

Meget aktuell derimot var multitalentet Anette Sundgaard Davidsen. Hun er tidligere toppspiller i bl.a. Nessegutten, har enorm spilleforståelse, er teknisk på et høyt nivå og i tillegg smidig som en sort panter. Anette spiller heller ikke kamper for veteranlaget, hun er kun med på treningene for å holde formen vedlike. Etter sigende mener hun at regelmessige kamper på dette nivået ikke i tilstrekkelig grad gir den ønskede intellektuelle utfordring... Uansett - å sette henne inn som keeper i en nødsituasjon ville dermed ikke svekke laget ute på banen i samme grad som øvrige alternativer... Anette hadde etter det nettredaksjonen kjenner til også faktisk takket ja til tilbud fra ledelsen om å stå i mål resten av sesongen. Men - hvor lenge var Adam (unge Kjetså) i paradis? Bare et par treninger! Så skadet Davidsen seg stygt (treer, kanskje firer) i ankelen (den dårlige), og dermed var også denne muligheten til å løse keeperproblemet spolert.

Forsiktige forespørsler om målvaktstjenester fra storkeeper men også ulykkesfugl John-Willy Lien har heller ikke gitt umiddelbar suksess. Lien skadet seg stygt på sin første (muligens andre) trening i Otra IL, og har gitt tilbakemelding på at han inntil videre soner en selvpålagt karantenetid fra fotball. Merkelig standpunkt egentlig - fra en person som ellers markedsfører seg under devisen "Hvorfor være normal når det er mye mer moro å være vill og gal!"  Men nok om det - de veier vi går er som alle vet uransaklige. For øvrig anbefaler vi en titt på Liens egen hjemmeside - www.himmelveien.net - der såvidt vites også bakgrunnen for uhellet på veterantreningen er nærmere analysert.

En outsider til å besette keeperplassen har vært Helge Bjorvand. Som tidligere håndballspiller i en mannsalder har han utvilsomt et godt grep om ballen. Ja, "tidligere" er forresten ikke noe helt dekkende uttrykk. Helge ble Norgesmester i håndball i old-boys klassen for få år siden! Fysisk er unge Bjorvand fremdeles som en okse i Pamplona, og han er dessuten mentalt sterk som få. Dertil kommer at han er en ledertype som oser av autoritet. Som han selv understreker - "Det blir nok en egen ro i forsvarsspillet med meg bakerst."

Men også Rocky er nå i følge temmelig sikre kilder ute av bildet som veteranlagets redningsmann i høst. Vel har han alle de foran beskrevne mentale og fysiske fortrinn - de er det ingen som drar i tvil - men lagleder Kjetså har visstnok kommet i ganske alvorlig tvil om reaksjonstiden til Bjorvand - som tross alt har rundet de 50 med glans - fremdeles holder mål i en såpass hurtighetskrevende idrett som keeperspill. På sist trening var det minst én situasjon som kunne tolkes dithen at han var noe på etterskudd (bildet over). Vi ser at keeper Helge speider bakover etter ballen, mens den vitterlig - noe som kan bekreftes av flere av de tilstedeværende - er på veg ut på banen igjen etter å ha truffet stolpen etter et skudd fra langt hold. Selv om dette naturligvis kan være et utslag av et enkeltstående øyeblikks uoppmerksomhet, er det samtidig forståelig at lagledelsen har kommet til at kanskje heller ikke Helge er rette mannen å tiltro keeperhanskene framover...

I ren desperasjon over usikkerheten omkring keeperplassen, vurderte Kjetså også om A-lagets keeper Sani Hadzic kunne holde mål. Konklusjon ble imidlertid at en slik løsning ikke ville fungere. Sani er en utmerket keeper - isolert sett Otras klart beste - og en ordentlig person som alltid stiller i pent tøy. Dette diskvalifiserer selvsagt - så langt - ikke fra en plass på veteranlaget. Men nærmere undersøkelser har bragt på den rene at Sani har installert sin egen vaske-/spyleautomat i hagen på Grenjå. Hensikten er - i følge kilder nær familien - å kunne holde kroppen ren og pen til enhver tid uten for store anstrengelser. En mann som legger såpass stor vekt på å alltid være ren og velstelt ville nok vanskelig kunne finne seg 100 % til rette i det mer røffe veteranmiljøet. 

Nå var gode råd dyre, og aktuelle kandidater lenger nede på lista måtte vurderes. Geir Ove Føreland hadde en bra trening sist, og hindret bl.a. skoring - enn så lenge - da Tim Davis var alene gjennom (bildet over). Men i situasjonen som oppstod etter returen satte den engasjerte engelskmannen inn en skikkelig tofotstakling med strake bein (bildet under). Da ble selv 100 kg. kompakt Føreland redd! Så etter treninga var det klar tale: "Aldri mer i mål for min del - jeg gidder ikke ofre helsa for den dårlige forsikringen veteranlaget opererer med!" Dermed var også den kandidaten ute av bildet...

I nøden var noen til og med en stund inne på det nesten utenkelige, nemlig å betro jobben som bakerste mann til formannskapssekretæren (ordførerens høyre hånd). Det ble med tanken. Weens noe famlende opptreden i mål tidligere i sommer (bildet under) stod for friskt i minnet. Dessuten er Svein Olav lagets toppskorer, og det er lite taktisk å ta bort toppskoreren og få en bøtte baklengsmål i bytte...

Helt fram til det siste så det nå ut til at lagleder Roald selv måtte ta på seg hanskene. Men i første spurt på sist trening satt strekken - igjen - i låret. Oppvarmingen var for n´te gang forsømt.

Roald innser at keeperplassen ryker, Tim som er i samme situasjon prøver forgjeves å komme med noen trøstende ord

Men i fortvilelsens stund har det dukket opp en redningsmann! Heldigvis har Otra et stort keeper-talent som dessverre - fram til nå - ikke har fått brilijere så mye på den plassen som han har ønsket. Det skyldes nok for en stor del at tidligere trenere ikke har hatt den nødvendige keeper-faglig bakgrunn, og dermed ikke har sett hans store men uutnyttede potensiale som målvokter. Mannen er Egil Ramse. 

Egil har mange styrker som keeper. Han har med årene opparbeidet en veldig funksjonell utgangsstilling (over). Fallteknikken er også veldig velutviklet, og han har lært å ta seg for før han treffer bakken slik at unødvendige skader ikke oppstår (under). Dette er et stort aktivum i den situasjon veteranlaget nå er, med mange på skadelisten fra før og stor uro i omgivelsene pga. den usikre situasjonen rundt keeper-plassen.

Etter det vi skjønner vil Ramse være på plass i målet alt i første høstkampen. Dette er lagledelsen v/Kjetså meget takknemlig for. Nye keeperhansker er alt kjøpt inn på klubbens bekostning, og det skal heller ikke stå på Tiger Balsam og nyrebelte om nødvendig.

Vi ønsker Egil lykke til i høstkampene, og stoler på at keeperplassen nå er i de beste hender!