Av lagleder Geir Daasvatn
G-13 har hatt en ujevn vårsesong, der prestasjonene har svingt fra strålende til det nesten uforståelig svake fra kamp til kamp. Antakelig er det en mental greie, der alle ikke alltid klarer å motivere seg nok til å legge ned den innsatsviljen som kreves for å gjøre en god prestasjon. Det koster litt krefter og viljestyrke å jobbe hardt i sommervarmen - av og til mer enn hva spillerene har vært innstilte på...
Men i denne siste kampen før sommerferien var spillehumøret og innsatsviljen helt på topp!
Holum hadde vunnet alle sine kamper så langt, til dels med store sifre. Mens vi hadde tapt noen kamper med både 10 og 20 baklengsmål. Jeg prøvde derfor å få spillerene med på et litt annet kampopplegg, men sterkere forsvar og mer satsing på kontringer. Denne kampplanen utførte spillerene strålende - så lenge kreftene holdt.
I første omgang var det faktisk Otra som åpnet best. Vi lå lavt plassert i banen med alle våre forsvars- og midtbanespillere, noe som skapte store ledige flater å løpe i for den enslige spissen Eskil. Han ble fint spilt igjennom flere ganger med raske pasninger fremover, spesielt fra en storspillende Iver, men fikk ikke uttelling på sine sjanser. I stedet var det høyre back Tobias (bildet t.v.) som fikk fulltreff på et langskudd, og ballen føyk opp i nettaket bak en helt sjanseløs Holum-keeper. 1-0 til Otra - noe som på dette tidspunkt var en overraskende men fortjent ledelse.
Holum kom mer og mer med i kampen etterhvert, og utlignet til 1-1 før pause.
Også andre omgang startet veldig bra for oss. Spillerene klarte fortsatt å holde sine posisjoner på banen, og fulgte kampplanen bra. Jostein fikk en fin pasning igjennom Holum-forsvaret og lagde 2-1 til Otra.
Så begynte kreftene å ebbe ut for mange. Holum var i utgangspunktet et bedre lag, med et par meget gode enkeltspillere, og presset oss mer og mer over på defensiven. Vi klarte ikke lenger å være så disiplinerte i jobbingen tilbake i forsvar som i 1. omgang. Holum-spillerene kom derfor stadig oftere i overtall mot vårt mål, mens våre midtbanespillere ikke orket å løpe tilbake raskt nok. I ganske rask rekkefølge skorte deres hurtige og gode angrepsspillere 4 temmelig enkle mål. Spesielt Holums spiller nr. 10 var lynrask og veldig vanskelig å få taklet.
Heldigvis ble det ikke totalt sammenbrudd. Vi hevet oss igjen mot slutten. Eskil skorte pent etter en gjennomløping der han kom alene mot keeper, og vi fikk redusert til 3-5. Kort etter skorte Holum igjen, og fastsatte sluttresultatet til 6-3.
Det var en fortjent Holum-seier. Men samtidig var dette en veldig oppløftende kamp fra vår side. Spillerene hadde den rette innstillingen og viljen til å jobbe. Da fikk laget i store deler av kampen vist hvor bra det egentlig kan være. Det var rett og slett gøy å være trener på sidelinja!
Keeper Kjetil Berås bakerst spilte en bra kamp. Han var litt "rusten" helt i starten, og brukte beina i stedet for å ta ballen med hendene. Men etter hvert ble han tryggere og tryggere. Han hindret mange baklengsmål med beinparader og gode redninger når Holum-spillerene var aleine gjennom. Og denne kampen var han spesielt mye bedre enn før til å sette spillet trygt i gang med sikre utkast til ledige medspillere og utspark når det ikke var noen å kaste til.
Høyre back Tobias Aasland har hatt en enorm utvikling i fysikken i år, og var tøff og arbeidsvillig gjennom hele kampen. Tobias har fått stor løpsstyrke, og klarte å kombinere de mange løpeturene framover med løp tilbake i forsvar når det var nødvendig. Han er også blitt veldig taklingssterk, og en "vond" spiller å møte i 1 vs 1-duellene. Tobias toppet en god kamp med et kanonskudd i nettaket.
Midtback Jonas Aasland (t.h.) spilte også bra. Jonas "leser" spillet foran seg veldig godt, og greier da ofte å være på rett plass til rett tid. Dermed kan han sette inn taklingene i rette øyeblikk, Det var ikke få målsjanser han hindret med å blokkere innlegg og skudd før de kom fram til vårt mål. En liten svakhet hos Jonas er at han har en tendens til å konsentrere seg for mye om å kikke framover på ballen, mens han kan glemme litt å kikke seg over skulderen bakover. I 7er-fotball er det ikke offside, og dermed kan motspillerene helt lovlig legge seg i "offside-posisjon" bak vårt forsvar. Dette må vi bli litt mer oppmerksomme på, da baller fram til disse ledige spissene rett foran vårt mål jo ofte resulterer i baklengsmål.
Venstre back Ranveig Rosten spilte en stor kamp. Kanskje den beste hun har spilt for laget? Hun var meget delaktig i oppstartingen av angrepene våre. Etter å ha fått ballen fra keeper Kjetil, spilte hun sikre pasninger framover til ledige medspillere gang på gang. Spesielt i 1. omgang fungerte dette strålende. Ranveig har både kraft og presisjon i pasningsfoten - som er venstrebeinet - og er derfor veldig verdifull når vi prøver å bygge spillet opp bakfra. En svakhet hos Ranveig har vært at hun har brukt litt lang tid på å legge ballen til rette for pasningen, slik at hennes motspillere ofte har fått tid til å blokkere pasningen før hun har fått sendt den avgårde. Mot Holum var dette problemet helt borte, og hun strødde pasningene rundt seg som den reneste Pirlo. I forsvarsspillet var Ranveig flink til å holde sin posisjon. Hun har et veldig bra blikk for spillet, og plasserer seg ofte veldig riktig i forhold til medspillere og ikke minst motspillere. Dette kompenserer i stor grad for at toppfarten hennes ikke er like høy som hos de raskeste guttene.
Iver Kvaale Skibsrud er alt en meget bra midtbanespiller. Han har en godt utviklet spilleintelligens (fotballforståelse), og gjør derfor ofte kloke og riktige valg i situasjonene. Kloke valg betyr å gjøre handlinger som er hensiktsmessige og til fordel for laget. Og når valget er tatt, blir handlingen (pasningen, driblingen, føringen, løpet osv.) ofte utført med godt resultat. Det skyldes at Iver i tillegg til god spilleforståelse også har et bra teknisk register å spille på under selve utførelsen. Godt gjennomført kamp.
Stykket fortsetter under bildet
Den andre sentrale midtbanespilleren, Morten Klungeland (bildet over) spilte også godt store deler av kampen. Morten var meget bra også i forrige kamp mot Vindbjart for to dager siden, og har hatt et pent oppsving i prestasjonene den siste tiden. Det er veldig gøy å se for en trener. I 1. omgang og litt utover i 2. omgang var han flinkt til å holde sin posisjon litt til venstre på midtfeltet. Morten har sin største force i en veldig god nærteknikk. Dribleferdighetene hans er de beste i laget. Han må bare bli litt mer fokusert på at dribleraidene bør være mer målrettet framover, slik at de ender i en målsjanse for en medspiller eller kanskje et skudd på mål fra ham selv. Han er også en god pasningsspiller - når han først bestemmer seg for å sende en pasning. Mot slutten av kampen ble det tyngre for Morten å løpe tilbake i forsvar, slik at Ranveig og andre på venstrebacken fikk litt lite hjelp og støtte. Men det gjaldt også for de andre som spilte på midtfeltet.
Eskil Jørstad Daasvatn er en veldig tøff spiller fysisk, og har hurtighet i kroppen til å løpe fra motspillere. Han spiller også nesten alltid med en tøff innstilling som alle kan lære av. På den annen side er han ikke like "strøken" i nærteknikken som for eksempel Morten, og må ofte bruke litt tid på å kontrollere ballen. Kampplanen denne gang - med raske gjennombruddspasninger i bakrom til vår spiss - passet Eskil veldig godt. Gang på gang kom han på gode løp, og fikk bra pasninger bakfra. Men litt mer hell og presisjon i avslutningene kunne han fort ha laget både 2-og 3 mål i tillegg til det ene fine han skorte i 2. omgang.
Jostein Thorsland Madsen er en individualist - ja jeg tror vi må si et naturbarn - som spiller fotball etter "innfallsmetoden". Han er som en propell - og løper over hele banen. Han har en enorm fysisk kapasitet, kombinert med bra tekniske ferdigheter. Ofte gir dette supre resultater, for eksempel i en skoring slik som i denne kampen. Men fotball er egentlig en kamp som spilles med innsiden av hodet, og utføres med beina. I mange situasjoner vil derfor gjennomtenkte handlinger gi et vel så bra resultat som "innfallsmetoden". Å kontinuerlig løpe over alt fører også raskt til utslitte bein og tung pust. Og når man er sliten og beina har mindre kraft, og det river i lungene pga. oksygenmangel, blir utførelsen nesten alltid dårligere. På begge disse feltene har Jostein en del å lære. Men for en fantastisk fotballspiller han kan bli den dagen han begynner å spille litt mer med hodet!!
Nå er vårsesongen gjennomført. De to siste kampene var meget oppløftende, etter blandet kost tidligere i vår. Nå satser vi på mange fine treninger i sommer, og fortsatt sportslig framgang i høst.
