Just startet kampen i et forrykende tempo, og overrasket Otra-guttene med to kjappe skoringer. Ett knallhardt skudd fra nesten "død" vinkel som Haris i målet nok kunne ha avverget med riktig plassering. Og ett kanon frisparkmål fra langt hold rett i krysset. 0-2! Skulle det igjen gå den vegen høna sparker??
Men guttene lot seg heldigvis ikke bringe ut av fatning av den dårlige starten. De tok mer og mer tak i kampen og fikk i gang pasningsspillet rundt og forbi de robuste Just-spillerne. Kombinert med noen gode inngripener fra Ricky Smeland og Dag Odde på "benken", kom kampen på rett spor.
Det spillemessige overtaket resulterte i flere målsjanser, og spesielt Andreas (bildet under) utnyttet disse godt. Han skorte fire mål i løpet av kampen, og et par av dem var noen ordentlige susere av noen skudd. Den mannen har krutt i støvlene sine. Mamma Annbjørg hang som en ekte italiensk tifosi over EHgjerdet mens hun ivrig bivånet skoringsshowet sammen med opptil flere andre stolte mødre.
(saken fortsetter under bildet)
Kampen var snudd til pause, da Otra ledet 4-2. Andre omgang var ganske jevn. Otra skorte tre ganger til, mens Just fikk redusert én gang.
Sluttresultat 7-3!
Det var mye positivt i denne kampen. Hvis vi skal nevne to ting, så fungerte pasningsspillet godt og stadig bedre utover i kampen. G-16 er nok det laget i Otra, A-laget inkludert, som behersker et kontrollert pasningsspill framover i banen best. Her har guttene utviklet seg enormt de siste par åra. Det er ikke tale om "tiki-taka" på Barcelona-nivå enda, men om pasningsspill på et brukbart nivå. Det er veldig gøy å se at guttene prøver å SPILLE sammen som et lag, og ekstra gøy når pasningene flyter fra mann til mann framover inntil ballen smeller i nettmaskene.
Kampviljen i hele laget var også mye høyere enn i forrige kamp, da det ble et forsmedelig nederlag i siste sekund mot Gimletroll. Da falt guttene veldig sammen etter hvert som de ble slitne utover i 2. omgang. Det skjedde ikke nå. Det var gjennomført bra konsentrasjon og arbeidsinnsats hele kampen gjennom. Det er også utrolig viktig for å oppnå resultater i fotball. Du kan liksom ikke vinne "krigen" hvis du ikke er i kamphumør.
(saken fortsetter under bildet)
Bjørnar (t.h.) på trening på EHbanen tidligere i vår.
Når alle som spilte gjorde en solid og gjennomført god innsats, er det mindre grunn til å trekke fram enkeltspillere. Men to-tre kan nevnes: Andreas åpnet kampen litt "puslete", men skjerpet seg voldsomt og banket inn hele fire mål. En meget god kamp! Bjørnar "Elgen" Åtland har oppigjennom årene ikke vært den mest tekniske og kontrollerte fotballspilleren. Men i det siste har han forbedret seg enormt i ballkontrollen og roen. Han har en veldig intens og tøff duellstil, noe som er avgjørende for å være en god forsvarsspiller. Nå kan han kombinere den tøffe og pågående stilen med litt mer ro og oversikt. Inngrepene og taklingsforsøkene skjer ikke hals over hode, men som regel under brukbar kontroll og med bedre resultater for laget. Han er, hvis vi skal bruke fagspråket, blitt mye flinkere til å ta gode VALG i situasjonene. Altså en tydelig forbedring av de taktiske ferdighetene. Bjørnar er nok alt i alt den som har hatt mest framgang som fotballspiller på dette laget de siste par år. Han må nå være et mareritt av en motspiller å møte! Vebjørn Østerhus var i mye bedre slag enn i forrige kamp, mye tøffere i spillestilen og skorte to fine mål. Det er bemerkelsesverdig å bivåne den gode fysiske formen til unge Østerhus, når vi ser pappa Bolt Østerhus på sidelinja på krykker og med akillessener som Mariekjeks.
Mål: Andreas Gjelsvik (4), Notto Åsland, Vebjørn Rødne Østerhus (2).
Lag: Haris Hadzic, Azmar Aziz, Bjørnar Åtland, Notto Åsland, Eirik Odde, Andreas Gjelsvik, Vebjørn Rødne Østerhus, Stian Ommundsen og Tor Smeland.
