Otra åpnet litt tamt og forsiktig. Vi slet med å vinne duellene. Personlig slet jeg med ball-touchet til å starte med og det ble et par personlige feil. Det var liksom som om vi hadde glemt å skru på "on"-knappen. Selv om vi manglet tryggheten og det stabile spillet og "kompaktheten" i laget til å starte med så klarte vi likevel å skape målsjanser. Og dette er viktig. Alle gode lag gjør det bra selv på en dårlig dag. Heldigvis for oss, så skulle vi klare å heve oss og score før Øvrebø.

For de som var og så på Otra - Valle, så kan de bare spole tilbake på den innebygde tape'en. Otras første mål ved Feda Hadzic var nemlig helt identisk med det mot Valle. Feda blir spilt fri ute på høyre hjørne av 16-meteren (litt innforbi) og knaller til i motsatt side. Helt perfekt, og det gikk dejavu gjennom hele laget. Var vi endelig i gang for fullt igjen?

Selv om målet kommer så sliter vi med å komme inn i kampen og styre den på den måten vi ønsker. Mye av det går på at vi ikke starter presset riktig og ikke ligger med de avstander innad i laget som vi skal. Her er det kun trening og feiling/læring som hjelper. Og vi er på god vei. Men fordi vi ikke klarer dette, så klarer vi ikke å demme opp som vi ønsker. Dette gjør at Øvrebø klarer å spille ball, men de kommer ikke til de farlige målsjansene. Derfor er de aldri helt den store trusselen, men kampen vipper og vi får den ikke helt inn i vårt spor. Slik som vi har klart tidligere.

Mål nummer 2, kommer fra debutanten mot Valle, Vegard Risdal Amundsen. Dette er en gutt på 100 kg, hvorav 120 kg av de er 110% muskler. Gutten er laget av fjell. Til og med Drogba hadde ikke turt å klage om han ikke fikk straffe i en CL semifinale der Vegard hadde dømt. Vegard kommer ned langs venstre siden og jeg har ballen inn mot midten. Jeg ser Vegard som nærmer seg 16-meteren og dytter ballen videre til han. Han smeller til det leggmuskelen er god for. Keeperen strekker seg og får et par fingre på ballen. - Ikke nok, hånda går bakover og ballen i mål. 2-0, Vegard i fyr og flamme! fantastisk!

Hele laget fortsetter å krige omgangen ut. Stillingen står seg og vi håper at det skal løsne enda litt mer. Selv om vi vet at resultatet lyger litt, fordi vi har hatt endel flere sjanser. Dessverre så er ikke effektiviteten like god som tidligere. Det viktigste er likevel at vi kommer til sjansene. Det er langt vanskeligere å lære et helt lag å spille seg til sjanser, enn det er å lære enkelt spillere til å sette ballen i mål. Ofte går dette også mer på selvtillit og trygghet enn det går på ferdigheter. Det å tro at en klarer å få ballen i mål kan være nok. Og når det da først løsner, så renner det som fra tappekrana til unge Rønningen...

Nettopp unge Jan Arvid Rønningen gjør en solid kamp. Han er særdels god i oppstartsfasen. Han er flink til å gjøre seg ledig og spille inn i midten til medspillere eller vri over motsatt. Dette gjør at vi kan starte med ballen bakfra og spille oss ut fra eget forsvar. Nettopp det at Jan A er så trygg med ballen gjør at flere medspillere også roer seg ned. Hser Nay Htoo på motsatt back er også flink og rolig i igangsettingen, men sliter litt med posisjonering og plassering. Dette kommer garantert, men jeg er likevel dypt imponert over hvordan unggutten klarer seg! Det er heller ikke så lenge han har spilt back. Dette er utrolig spennende for fortsettelsen...

Øvrebø sitt mål kommer på stillingen 2-0. De har corner og en av våre spillere springer ned/dytter en Øvrebø spiller over ende. Dommeren dømmer helt korrekt straffe, og Steaven Rasmussen er sjanseløs på en godt plassert straffe. 2-1.

Nå begynner vi å bli litt stresset. Vi har ikke fått kontroll over kampen slik som tidligere og det er litt uvant for oss å ikke ha kontroll. Vi fortsetter likevel å krige gjennom hele kampen. Og her kan jeg ikke trekke frem enkelt spillere, fordi alle 17, både de som startet og de som blir byttet inn legger ned 100%. Og det må vi gjøre for å vinne de jevne kampene. Vi fortsetter å produsere sjangser i drøssevis. Og vi har flere ganger muligheten til å parkere kampen. Denne kunne allerede vært avgjort til pause...

Selv om vi produserer mange sjangser så har vi ikke full kontroll på Øvrebø. De får gjennom hele kampen spille mye ball og de er hele veien "nesten"-skumle. De kommer bare ikke helt til de store sjansene. Bortsett fra én gang. Det er flott Øvrebø spill og de kommer seg helt igjennom og alene med Steaven. Den rosa kaninen har likevel en fantastisk evne til å trå til med ferdigheter og kunnskaper ingen visste fantes i den kompakte mannekroppen, og han holder oss inne i kampen med en flott redning!

Ikke lenge etter dette får vi corner og ballen havner bak og litt ut mot 16-meter hjørnet. Der står ingen ringere enn Ghassan Sawa. Mannen med det utrolig gode skuddbeinet. Han lar det stå til som han gjorde flere ganger i kampen. Og jaggu skjer det ikke. Knallhardt oppe i venstre kryss, stang inn! En perle av et mål. Utrolig morro! 3-1.

Siste mål var et meget velfortjent Inge Runar Bygland - mål. Han jobbet utrettelig hele kampen og spillte seg til gode sjangser hele tiden. En konstant trussel for Øvrebø og som de slet med å få kontroll på. Han kommer alene med keeper og runder elegant. Dette er noe Inge Runar virkelig kan og gjør veldig bra. Og etter at han har slitt litt med å få ballen i mål i dette oppgjøret, så var det utrolig deilig å se den gå inn! 4-1.

Resultatet til slutt var egentlig meget fortjent. Derimot så lyger det litt om den stillingskrigen og kampen som var underveis. Vi fikk ikke de to siste målene før det gjenstod en 10-15 minutter og det var derfor intenst og spennende i lang tid. Det at det var så jevnt var igjen litt feil bilde av kampen. Som nevnt tidligere kunne vi ha punktert denne kampen nesten allerede i første omgang...

Igjen så kjennetegnes kampen av solid innsats fra samtlige. Jeg kan ikke plukke ut noen som utmerker seg spesielt på innsats. Hver enkelt mann går utpå der med riktig innstilling. Vi jobber i duellene, løper og kriger. Akkurat slik som det skal være. Og hver eneste fortjente å være med i lagoppstillingen. Som trener er jeg meget takknemlig for denne innstillingen og håper og regner med at dette vil fortsette. En vinner ikke fotballkamper uten skikkelig innsats! 

Otra-laget bestod av: Steaven Rasmussen, Hser Ney Htoo, Leif Jørgen Versland, Joachim Moseid, Jan Arvid Rønningen, Pål André Ropstad, Ali Noorian, Remi Roel Omland, Thomas Luppö Wienenga, Feda Hadzic, Inge Runar Bygland, Vegard Risdal Amundsen, Frode Rasmussen, Ziad Ibrahim, Ghassan Sawa, Mozzafar Aziz og Cheregali Bagheri.