Kampen ble spilt på en veldig liten bane. Det ble tett med spillere utpå der, og en litt rotete kamp med veldig mange "mann-mot-mann" dueller og lite finspill. Det var faktisk Våg som fikk til litt pasningsspill innen laget sitt. Vi sliter for vår del veldig med å få til et godt samspill, og slik også i denne kampen. Pasninger og pasningsspill er kanskje den aller viktigste delferdigheten i fotball, så denne delen av spillet er noe vi bare må jobbe videre med og håpe flere og flere vil få øynene opp for etter hvert.

(saken fortsetter under bildet)

Big Torstein, Eskil og Dirhad var fornøyde etter kampen, og koste seg med is på hjemturen.

Om samspillet i angrep ikke var av beste merke, så var forsvarsspillet og innsatsviljen desto bedre! Vi jobbet som besatt i nesten alle dueller. Selv om Våg hadde et lite spillemessig overtak og flere målsjanser enn oss, fikk vi hindret dem i å skore særlig mange mål. De hadde også en litt overdreven respekt for fysikken til Big Torstein og sterke Rannveig.

Pasningsspillet i laget fungerte altså ikke særlig godt. Angrepsspillet, målsjansene og målene kom i stedet etter sterke enkeltprestasjoner og litt uheldige Våg-opptredener. Brennsterke Jostein var denne gang tilbake i storform, og driblet og slåss inn tre skoringer. Som en kobraslange hogg han til når sjansen bød seg. Rannveig skorte også et pent mål på et langskudd. Det femte og siste Otra-målet kom etter et uheldig selvmål av Våg - en bakovernikk som gikk i en fin bue over Vågs keeper og inn i nettmaskene.

Jeg er ikke så opptatt av hvem som er den "beste" spilleren i hver kamp, men hvem som prøver å gjøre sitt beste. Ut fra forutsetningene syns jeg keeper Dirhad og sideback Sun Lin Tun var de som presterte best i denne kampen. Sun Lin var som en "ny" mann, og stoppet veldig mange Våg-angrep med gode taklinger og blokkeringer.

Morten skorte nesten med et spektakulært brassespark!

Alt i alt var det knallgøy å være lagleder denne gang. Co-trener Vidar Klungeland vandret hvileløst langs sidelinjen og dirigerte troppene strålende. Sjåfør og vaktmester Ronny Madsen sørget for at alle hadde de de trengte. Kampen var jevn og spennende, og Våg var et fint lag og artige gutter å spille mot. Så lenge innsatsviljen i vårt lag er god og humøret bra på banen, er det moro med fotball uansett. Så må vi bare jobbe videre med det vi ikke er så flinke til enda, pasninger og samspill i laget og hundrevis av andre detaljer...

Kort om de som spilte:

Dirhad (t.v.) - Reddet mange skudd, brukte hendene mye slik vi trener på og gode igangsettinger med kast eller innsidepasning til medspillere.

Sun Lin Tun - Taklingssterk og tøff. Man of the Match

Torstein - Vår forsvarsbauta. Sterk i taklingene, spiller med stor innsats. En av de få som begynner å spille ballen kontrollert videre til en medspiller med en sikker pasning.

Eskil - En innsatsfylt "propell". En kriger som alle lag trenger.

Sebastian - Hadde vondt i hodet, prøvde tappert å spille så mye han kunne

Rannveig (t.v.) - Det klokeste "fotballhodet". Fint mål, noen bra pasninger. Kan jobbe med å spille på et "høyere gir". Danskene kaller det "hurtige fødder".

Alnd - Skorte nesten! Litt bedagelig i spillestilen. Kan prøve å være mer "på hugget" og dermed komme mer med i spillet.

Sverre - Litt ukonsentrert i starten. Tenkte han alt på sommerferie og muligens ny kjæreste? Men mye bedre etter en liten pep-talk på sidelinja. Stoppet mange Våp-angrep med gode taklinger. Sverre er dessuten alltid strålende blid, noe som er veldig bra når vi skal ha det gøy med fotball.  

Morten - Driblefanten vår. Det er veldig viktig i et lag å ha gode individualister (Messi, Ronaldo, med flere). Foreløpig overdriver Morten driblingene litt, og mister ballen ofte, men det er ikke så farlig. Evnen til å se sine medspillere og fotballforståelsen kommer med alderen. Skorte nesten med et akrobatisk brassespark.

Jostein - Brennsterk fysisk og pågående spillestil. Jostein prøver også foreløpig å gjøre det meste på egenhånd. Lyktes mye denne gang, og skorte tre mål. Det er supert. Men å drible "alle" motstanderne er tungt i lengda, og beina blir fort som gelé. Da begynner man å miste ballen. Evnen til å "se" medspillerne kommer gjerne i 11-12-årsalderen. Når det skjer, og Jostein begynner å gjøre flere "lure" valg i situasjonene som oppstår ute på banen, blir han en topp fotballspiller. En kommende storskorer som kan skyte Otra oppover i divisjonene??? 

Takk for kampen, gutter og jente. Det var gøy!

Hilsen lagleder Geir

En sterk støttespiller for Otra IL: