|
Postadresse:
OTRA IL
Postboks 108
4733 Evje
Besøksadresse:
OTRAHALLEN
4737 Hornnes
Telefon kontor:
379 30 506
E-post:
post@otrail.no
|
|
| |
Arkiv:
År:
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Måned:
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
Siste 10 fra FOTBALL
|
11.05.2013
Endelig heime igjen!
Jeg er kommet heim fra sjukehuset. Nå gleder jeg meg enormt til å treffe fotballvennene mine igjen! Her er en liten statusrapport.
|
|
|
Endelig heime igjen! Fredag 10. mai var seks lange uker på Radiumhospitalet over.
Det har vært et beintøft program å komme gjennom på sjukehuset, med daglige strålebehandlinger (34 totalt) og ukentlige cellegiftkurer. Særlig de siste to-tre ukene blei seige. Kan ikke spise lenger, og må få all næring gjennom ei sonde gjennom nesa til magesekken. Fy flate, som jeg lengter etter vanlig mat nå...!
Nå blir det nye uker heime, der jeg må komme meg etter behandlinga. ”Brannsårene” i halsen må lege seg, og jeg må få begynt å spise igjen. Har mista åtte-ti kilo i kroppsvekt, og det er jo ganske mye for en liten ”sprett” som meg.
Stråledosene vil fortsette å virke i kroppen i noen uker. Om 5-6 uker, i slutten av juni, er det kontroll av resultatet på Rikshospitalet. Først da vil jeg få en pekepinn på om jeg er i ferd med å bli frisk, eller om det må meir behandling til. Hvis ikke alle kreftcellene er ute av kroppen, blir det mest sannsynlig en større operasjon for å fjerne resten. Men enn så lenge lever jeg i håpet om at det ikke skal være nødvendig. Og uansett hva som skjer videre utover sommeren og høsten, har jeg sterk tro på at jeg skal bli heilt frisk til slutt.
 Behandlinga jeg har fått på sjukehuset har vært utrolig god. Bygningene på Radiumhospitalet er eldgamle og nedslitte. Men utstyret som er innenfor veggene er noe av det beste som finnes. Og menneskene som jobber der er fantastiske. Sjukepleierene er eksperter på sine fagfelter. De er vennlige og hjelpsomme, og gjør sitt aller beste for at pasientene deres skal ha det så godt som mulig i den svært vanskelige livssituasjonen de er i. Legene er proffer på øverste hylle. Ihvertfall etter min ringe bedømmelse. Stråleterapeutene som håndterer de mest avanserte maskiner har full kontroll – og glimt i øyet. Jeg har fått den største respekt for alle jeg har møtt på min veg. Jeg kan ingenting om helsepolitikk, og har lite kjennskap til andre sykehus. Men de problemene som er i helsevesenet, og som mange opplever og selvsagt ikke må stikkes under en stol, tror jeg heller må skyldes dårlig organisering og tungrodde systemer, enn at det er noe galt med de som jobber der.
Det var så inderlig godt å treffe min kjære Rita igjen. Jeg gleder meg også veldig til å treffe igjen alle dere vennene mine i fotballmiljøet og idrettslaget. Jeg har jo fulgt litt med på hva som har skjedd i fotballgruppa fra sjukesenga. Jeg skjønner at alle har stått på og gjort en kjempejobb. Det er jeg veldig takknemlig for og stolt over. Det er veldig gøy og motiverende for meg som leder av fotballgruppa, å se at den fungerer (minst) like bra uten meg. Det tyder på at jeg har blitt flinkere til å delegere oppgaver, og at mange flere er villige til å ta ansvar for de mange ulike oppgavene som heile tida må utføres. Men vi må stå på like bra videre, slik at vi heile tida forbedrer oss og gir barn, unge og voksne i bygda et best mulig fotball- og fritidstilbud.
Og så har jeg jo skrevet litt før om at jeg er så veldig glad i heimbygda mi. Jeg har kjent så sterkt på den følelsen men jeg har vært i storbyen. Det er her i bygda jeg har lyst til å leve livet mitt. Hver eneste gang noen på sjukehuset har spurt hvor jeg kommer fra, har jeg svart – umåtelig stolt – Evje i Setesdal.
Vi sees snart på Evje stadion!
Beste hilsen Geir
|
|
|
|
|
{hva_skjer_otra_b}
|
