Come-back eventyr!

En eventyrlig blanding av fotballjenter - forsterket (??) med litt tyngde og rutine - var med i den fine KRIK-turneringa i Otrahallen lørdag kveld. Jentene som spilte var Hanne og Marita Bygland, Tonje Kallhovd, Tonje Berg, Turid Engesland, Ann Eva Aasland og Bente Kjetså. "Forsterkningene" var Tony Halsall og Arild Johansen (tyngde) pluss Erik Aasland og Geir Daasvatn (rutine). Dessuten hadde vi med én profesjonell idrettsmann - vår kjære danske venn Frode Rasmussen. Tony ble så betatt av alt det fine som skjedde i hallen, at han aldri kom på banen selv. Geir gjorde innledningsvis flere akrobatiske sprell, men det skulle han nok spart seg: Etter korte 7 min. var festen over for hans del... Bente var heller ikke i sin beste form (fugleinfluensa?), og tok kvelden tidlig.

Men de som holdt ut gjorde en strålende innsats. I motsetning til den opphaussede forhåndsfavoritten moisund.com, lot vi ikke iveren ta overhånd og la strategien opp etter vårt fysiske potensiale - vi tok det altså helt med ro (!), og prøvde å spille litt pasninger oss imellom. De fleste andre lag satset på kraft og styrke, men det passet ikke til vårt lag denne gang.  Det forsiktige opplegget fungerte strålende. I første kamp - mot fysisk sterke eikdøler - greidde vi 0-0. Vår motstander var av kveldens beste lag, så det var et bra resultat. 

Otras eminente midtbanespiller fra 1990-tallet - storhopperen Erik Aasland (bildet under) - gjorde et fint come-back i Otra-sammenheng. Uten ham på laget denne kvelden hadde det - kort sagt - blitt lite eventyrblanding... Med sine strategiske dirigentevner bandt han laget sammen, og hjalp jentene til å heve seg mot sitt beste.

To andre artige gjensyn var Arild Johansen (t.v. under) og Ann Eva Aasland (t.h. under). Arild fra Kjerkebygda på Evje har bodd i Kristiansand de siste 10 år eller så, og spiller i toppserien der (bedriftsserien). Det tekniske registeret er fortsatt stort. Men lungekapasiteten er vel - som for alle oss andre - blitt noe redusert med årene. Sammen med Erik sørget Arild likevel for at jentene våre ikke ble løpt fullstendig overende av fysisk sterke KRIK-gutter. Det var ikke mye bibelsk nestekjærlighet over innsatsen i duellene fra den siden... 

Ann Eva spilte på det fryktelig gode damelaget til Otra på slutten av 1990-tallet. Husker vi ikke feil, ble det et suverent seriemesterskap i 4. divisjon i 1999. Nå er Ann Eva etter ryktene å dømme ferdig med de tyngste tak som barnepasser, og klar for innsats igjen på jente-/damelaget over nyttår. Det gleder vi oss stort til. Litt kamprusten etter noen års pause var hun kanskje (?), men terrier-stilen var akkurat den samme (bildet under).

Unge Daasvatn greier ikke enda helt å skjønne at kroppen er ferdig, og startet i målet i første kamp (bildene under). Det var alt han klarte den kvelden...

Heldigvis hadde vi med oss multitalentet Frode (under), som steppet inn i målet med den største autoritet. I kamp nr. 2 - mot den selvutnevnte forhåndsfavoritten moisund.com - var han strålende og holdt med letthet nullen. Dermed vant vi 2-0, uten at vi tror det på noen som helst måte vil stanse munnen på deres ualminnelig overmodige nettredaktør Øystein Moi...  

Ut på kvelden var det en lengre pause. I denne var det bl.a. finale i den store rokonkurransen. Frode - som det store idrettstalentet han er - var selvsagt med der (bildet under). Men selv om han tok seg helt ut, ble favoritten Rørvik også denne gang ørlitegranne for sterk. Neste sesong skjer det nok et tronskifte...

Siste kamp var mot Bygdas stolthet. Der måtte vi omsider slippe inn et mål. Frode var stokk stiv etter rokonkurransen, og kom seg ikke ned tidsnok til å stanse en hard markkryper. Det var vi alle glade for, for nå var det blitt så seint at vi alle lengtet hjem til senga!

Det var veldig trivelig å komme sammen. Spesielt er vi stolte over alle dere jentene som var med og spilte. I motsetning til øvrige lag satset vi på en overvekt av jenter, og det viste seg jo å være veldig lurt. Dere står alltid på! Takk for innsatsen.

Til slutt en hilsen til KRIK med Jon Gunnar i spissen. Takk for det fine arrangementet, og at vi fikk lov å være med. Lykke til videre med det flotte arbeidet dere gjør.