Elkem Cup i Kristiansand 2. juni
Så skulle damelaget avslutte en lang, underholdende og god
sesong med deltakelse i Elkem Cup i byen. Første motstander var
Marnardal/Framsteg som vi kom plassen bak i årets 4. divisjon. Vi så de var
litt reduserte, men vi vet hva de er gode for, så vi mobiliserte maksimalt. Og
for et fyrverkeri av en kamp! I løpet av 18 minutter kom all kampglede ut på en
gang! Vi feide Finslendingene av banen med sifrene 9-2, i det som må være noe
av det beste vi har prestert. Alle var himla gode, men jeg vil likevel trekke
fram Maia, Siv Therese og Cecilie i denne kampen. Vanvittig bra! Ellers spilte
også Heidi, Sunniva og Katrine godt på kantene. Det hører også med til
historien at vi spilte oss til utrolig mange flotte sjanser, men ble stoppet av
en meget god målvakt.
Kristin i farta! Sunniva avslutter fra kant
Andre kamp var mot Stavangerlaget «Show». Det ble en helt
annen kamp siden tempoet ble dratt ned betraktelig. Show spilte laaange angrep
som ikke endte i så mye, og vi ble litt utålmodige når vi endelig fikk ballen.
Likevel vant vi 8-3. I denne kampen var også mange gode, men prisen går til
Lene B. for utrolig bra jobbing både framover og bakover på banen. Hun kan også
dele litt ære med Kaya Helene som kommer inn og gjør en kjempebra jobb i målet.
Hun har vært borte fra håndball ett år, men det skulle man ikke tro! Hanne
Helena skal også ha for meget gode innspill til linjespiller Kristin som var
sikker i avslutningene.
Siste kamp i innledende runde gikk mot Brodd. Her tok vi oss
opp i angrep og laget 12 flotte mål, men slapp oss ned igjen i forsvar og slapp
inn 6. En trygg og god seier, men kampen var litt på det jevne. Igjen er Lene,
Siv og Maia toneangivende. Kristin, Janne og Line gjør jobben på linja, og
markerer seg mest med meget bra forsvarsspill.
Madelena debuterte i kamp for damelaget, og klarte seg bra. Hun har
trent godt i vår, og vi er glade for at hun er kommet inn i stallen vår.
Så måtte vi trenerne forlate jentene siden vi hadde andre
plikter denne lørdagen. Det var med tungt hjerte, men godt mot vi dro fra dem
før semifinalen, som da ble mot Marnardal/Framsteg… Dette visste vi ville bli
vanskelig. Jentene fra Finslandstraktene var sugne på revansje, og de spiller
aldri så dårlig i to kamper etter hverandre. Og spennende skulle det bli. Her
må jeg støtte meg på referat fra publikum og spillerne under og etter kampen. Melding
fra Marit Haugjord: «Otra ligger under 5-3 etter 6 minutter». Spenning… «Otra
ligger under med 4, men nå scoret just Eirin» (hun var kommet ned etter jobb).
Melding:» Uavgjort…30 sek igjen…» På dette tidspunkt satt Bea og jeg midt i en
bedre forrett i et større selskap og var nok litt vel opptatt av mobilen min…
Så: «Dei vant med 1J» Utrolig tøft! Sammen
hadde altså jentene klart å mobilisere seiersstyrke mot slutten. Vi var i
ekstase, og hele selskapet ble ubønnhørlig dratt med inn i en håndballverden
flere av dem aldri hadde satt sine ben iJ
Eirin avslutter sikkert Kristin er igjennom, Ril trener fortviler
Så var det finale, da… Midt i taler og gaveoverrekkelser…Her
måtte vi stole på Marit igjen. Selv satt hun med en fot i hver leir, siden både
Tonje og Kristine spilte i grønt for Randesund som var finalemotstander. Men
som alle vet, har Marits håndballhjerte mange fargerJ. Og så begynte meldingene å
strømme på: «7-7 til pauseJ
RIL i fra med 3, men Otra kjemper bra, dei speler godtJ» Laila gestikulerer til Bea
som sitter helt i andre enden av bordet (dårlig planlegging..), og pulsen øker.
Ny melding: «Nå leder Otra med 1J»
Jøye meg! Suppa i vrangstrupen og jubelen i taket! Siste melding fra alliert
medarbeider i Odderøyhallen 2. juni: «RIL vant 18-12… Otra leda med 3 ein
periode i 2. omgang, men så fikk Eirin frimerke og RIL kunne sette inn eit lite
gear tilJ
Gøy kampJ»
Otrajenter i mange farger, her takker Kristine og Tonje Otraspillerne for kampen
Litt utlada, men himla stolte kunne vi konstatere at jentene
hadde stått til eksamen. Mot et lag som hadde henta inn to Vipers-spillere OG
Tonje som vi jo alle vet hva står for, hadde jentene slått
fra seg. Siv Therese var kjapt på telefonen, og det var en tydelig fornøyd
kaptein som snakket om laget sitt. De hadde gitt alt, og nå skulle de på byen å
spise og kose seg. Vel fortjent!
Vi trenerne kan bare takke for en
fantastisk sesong, med fabelaktige spillere, trofast publikum og gode
resultater. Vi starter igjen i begynnelsen august til nye prestasjoner! Vi
takker for denne gang Cecilie Ohna som drar til studier i Porsgrunn. Vi ønsker
deg lykke til med alt! Og, jenter, mens vi er i «meldingsmodus», så tikket
denne inn mandag ettermiddag:
«Hei! Jeg lurte på om det var mulighet for at jeg
kan fortsette på håndballen til høsten? Hilsen Kaya Helene»
Dere kan jo bare
tenke dere hva jeg svarte?J
TAKK FOR I
ÅR OG GOD SOMMER!