Elkem Cup i Kristiansand 2. juni

Så skulle damelaget avslutte en lang, underholdende og god sesong med deltakelse i Elkem Cup i byen. Første motstander var Marnardal/Framsteg som vi kom plassen bak i årets 4. divisjon. Vi så de var litt reduserte, men vi vet hva de er gode for, så vi mobiliserte maksimalt. Og for et fyrverkeri av en kamp! I løpet av 18 minutter kom all kampglede ut på en gang! Vi feide Finslendingene av banen med sifrene 9-2, i det som må være noe av det beste vi har prestert. Alle var himla gode, men jeg vil likevel trekke fram Maia, Siv Therese og Cecilie i denne kampen. Vanvittig bra! Ellers spilte også Heidi, Sunniva og Katrine godt på kantene. Det hører også med til historien at vi spilte oss til utrolig mange flotte sjanser, men ble stoppet av en meget god målvakt.

Kristin i farta!                                                                           Sunniva avslutter fra kant

Andre kamp var mot Stavangerlaget «Show». Det ble en helt annen kamp siden tempoet ble dratt ned betraktelig. Show spilte laaange angrep som ikke endte i så mye, og vi ble litt utålmodige når vi endelig fikk ballen. Likevel vant vi 8-3. I denne kampen var også mange gode, men prisen går til Lene B. for utrolig bra jobbing både framover og bakover på banen. Hun kan også dele litt ære med Kaya Helene som kommer inn og gjør en kjempebra jobb i målet. Hun har vært borte fra håndball ett år, men det skulle man ikke tro! Hanne Helena skal også ha for meget gode innspill til linjespiller Kristin som var sikker i avslutningene.

Siste kamp i innledende runde gikk mot Brodd. Her tok vi oss opp i angrep og laget 12 flotte mål, men slapp oss ned igjen i forsvar og slapp inn 6. En trygg og god seier, men kampen var litt på det jevne. Igjen er Lene, Siv og Maia toneangivende. Kristin, Janne og Line gjør jobben på linja, og markerer seg mest med meget bra forsvarsspill.  Madelena debuterte i kamp for damelaget, og klarte seg bra. Hun har trent godt i vår, og vi er glade for at hun er kommet inn i stallen vår.

Så måtte vi trenerne forlate jentene siden vi hadde andre plikter denne lørdagen. Det var med tungt hjerte, men godt mot vi dro fra dem før semifinalen, som da ble mot Marnardal/Framsteg… Dette visste vi ville bli vanskelig. Jentene fra Finslandstraktene var sugne på revansje, og de spiller aldri så dårlig i to kamper etter hverandre. Og spennende skulle det bli. Her må jeg støtte meg på referat fra publikum og spillerne under og etter kampen. Melding fra Marit Haugjord: «Otra ligger under 5-3 etter 6 minutter». Spenning… «Otra ligger under med 4, men nå scoret just Eirin» (hun var kommet ned etter jobb). Melding:» Uavgjort…30 sek igjen…» På dette tidspunkt satt Bea og jeg midt i en bedre forrett i et større selskap og var nok litt vel opptatt av mobilen min… Så: «Dei vant med  1J» Utrolig tøft! Sammen hadde altså jentene klart å mobilisere seiersstyrke mot slutten. Vi var i ekstase, og hele selskapet ble ubønnhørlig dratt med inn i en håndballverden flere av dem aldri hadde satt sine ben iJ

Eirin avslutter sikkert                                                                     Kristin er igjennom, Ril trener fortviler

Så var det finale, da… Midt i taler og gaveoverrekkelser…Her måtte vi stole på Marit igjen. Selv satt hun med en fot i hver leir, siden både Tonje og Kristine spilte i grønt for Randesund som var finalemotstander. Men som alle vet, har Marits håndballhjerte mange fargerJ. Og så begynte meldingene å strømme på: «7-7 til pauseJ RIL i fra med 3, men Otra kjemper bra, dei speler godtJ» Laila gestikulerer til Bea som sitter helt i andre enden av bordet (dårlig planlegging..), og pulsen øker. Ny melding: «Nå leder Otra med 1J» Jøye meg! Suppa i vrangstrupen og jubelen i taket! Siste melding fra alliert medarbeider i Odderøyhallen 2. juni: «RIL vant 18-12… Otra leda med 3 ein periode i 2. omgang, men så fikk Eirin frimerke og RIL kunne sette inn eit lite gear tilJ Gøy kampJ»

Litt utlada, men himla stolte kunne vi konstatere at jentene hadde stått til eksamen. Mot et lag som hadde henta inn to Vipers-spillere OG Tonje som vi jo alle vet hva står for, hadde jentene slått fra seg. Siv Therese var kjapt på telefonen, og det var en tydelig fornøyd kaptein som snakket om laget sitt. De hadde gitt alt, og nå skulle de på byen å spise og kose seg. Vel fortjent!

Vi trenerne kan bare takke for en fantastisk sesong, med fabelaktige spillere, trofast publikum og gode resultater. Vi starter igjen i begynnelsen august til nye prestasjoner! Vi takker for denne gang Cecilie Ohna som drar til studier i Porsgrunn. Vi ønsker deg lykke til med alt! Og, jenter, mens vi er i «meldingsmodus», så tikket denne inn mandag ettermiddag:

«Hei! Jeg lurte på om det var mulighet for at jeg kan fortsette på håndballen til høsten? Hilsen Kaya Helene»

Dere kan jo bare tenke dere hva jeg svarte?J

TAKK FOR I ÅR OG GOD SOMMER!